Frihet til å leve og ha venner

Jeg lurer ikke lenge på hvorfor det blir krig.  Folk lover å stille opp som venn, men når det kommer til stykket er det alltid en unnskyldning, eller fem for at det ikke passer.

Selvsagt er det lov at noe kan komme i veien, men det er ikke nødvendig å stikke folk i ryggen, eller oppføre seg så den somn trenger støtte føler seg sveket.

Det snakkes så mye om at våre nye landsmenn skal ha frihet til et godt, trygt liv. Men hva med en medmenneskelig behandling av naboer og venner??

Når noen desperat trenger en venn som stiller opp, hva er det som får oss  til å stikke de i ryggen og svikte?Glede over å kontrollere?? Glede over å såre, eller rett og slett sadisme??

Jeg hadde en kort prat med ei GOD venninne i går. 

-Sånne fokk trenger du ikke, slo hun fast. 

- Du trenger ikke folk som knekker deg ned, men folk som bygger deg opp. Ikke la dette mennesket få lov å fortsette knekke deg. Du trenger all den energi du kan få, ikke kaste bort kreftene dine på å bli behandlet som dritt!

Hun har evig rett venninnen min. Hun slo og fast at jeg har mange venner rundt meg, og at jeg fikk være flinkere til å benytte de som var seriøst interessert i MITT beste, ikke  i å knekke meg!

Jeg klarer allikevel ikke slippe tanken på den manglende respekt slike " venner" utviser. Slike " venner" som stikker deg i ryggen gang, etter gang , og som gjerne vil ha deg til å tru at det er din egen feil at du blir såret av deres oppførsel.

Hva er de slike mennesker vil oppnå?

Tror de ikke på frihet til et liv og vennskap for alle?? Skal denne friheten bare gjelde utvalgte?

Eller er det så  sneversynte at  de ikke forstår at deres oppførsel sårer og skader???

Jeg bare spør!

Rudy

Må jo til å presentere verdens beste Rudy her og da. I likhet med katten Mette Marit, så har Rudy sin egen blogg her inne Rudy's blogg

Jeg lovte at vi ikke skulle komme innpå Mette Marit's blogg i dette innlegget.

Sjarmøren Rudy er født 14 april 2009. Han kommer fra Kennel Falkøen, en lokal kennel her i Aust-Agder som har  mange flotte hunder frs sitt oppdrett.

Rudy og jeg møtte hverandre på en spesiell måte. Han peilet seg rett innpå meg, og deretter var han ikke villig til å gå i fra meg.

Da jeg satte ham ned i valpegården, for å gå inn å skrive kontrakt, gikk sjarmtrollet å la seg i et hjørne for å furte.

Der lå han da vi kom ut,og vi lette selvsagt blant de andre valpene ført. Men så fikk jeg se ham, i det andre hjørnet, delvis under en rot. Jeg pekte ham ut for oppdretter, og oda det stemte. 

Tassen var så glad da han hørte min stemme at han sitret og skalv, og gjett om han pratet, og det har han gjort siden.

Rudy er i skrivende stund 9,5 mndr, og en STOR gutt. Han er lettlært. Snill. Bremser meg i aktivitet på mine dårlige dager. Han har, ved et par anledninger kommet å snust på hoved cysten i ansiktet når smerte riene herjer på det verste.

Rudy er en sterk gutt som like å jobbe. Dere skulle se hvor stolt han er når han får lov å hjelpe til med små og store jobber!!

Så er det rart jeg er stolt av ham? Ta gjerne innom hans egen blogg og les mer!

Sjallabaiiisss!

Skakkfjes, men still going strong!

Ja, så var søndag, og denne dama med det skakke ansiktet sitter og venter. Venter på at det skal bli i morgen. Starter cellegift i morra, og GLEDER meg som en unge!

  

Jeg etter et år i smertemareritt er det endelig deilig å se at det finnes et lys. Håpet mitt er selvsagt at dette lyset er sterkt, men  det er ikke opp til meg. Han som styrer har det ansvaret,

Hatt en  trivelig dag i dag. Rudy har fått lek og herja litt med en firbent venninne. Jeg har fått snakket med flere gode venner, og fått hjelp med noen småsaker dette skakkfjeset ikke kunne løse alene,

Godt å ha gode venner, ja. Jeg er bare så redd for å utnytte dem, nå når jeg trenger hjelp til stadig fler ting!

En venninne mistet katten sin i dag! Har så vondt av henne, Det er ingen god følelse. ¨miste et dyr en er glad i. Kan alt om det der.

Fikk i meg litt " vanlig" mat i dag. Er nå straffer med smerte rier av en annen verden,

Får prøve roe ned med en god film.

Sjallabais! 

Det handler om å leve, ja.... Men døden er en følger av livet

Kreft... Ordet som er som en skrekkvisjon for alle. Nå har diagnosen blitt skrevet inn i min journal.

Bloggen her: Det handler om å leve,  kommer nå til å få noen  mørkere tråder inn.  For døden er skremmende for mange. Og vi vil jo helst ikke minnes på at døden eksisterer.  Jeg har hatt familie og venner som har fått alvorlige sykdommer, eller vært utsatt for ulykker.
Ulykker har jeg hatt min del av i form av mishandling. Men til tross  for dette, en visshet at jeg ikke er usårbar, så kom sjokket som et sleggeslag i ansiktet:
- Det er for JÆVLIG å måtte si det til deg. Du har kreft. Cysten ved kjeven din er ondartet.

I et øyeblikk kjentes det som om verden stod stille, og selve helvete hadde åpnet seg foran føttene mine.  Det eneste jeg så var død og elendighet i det ravsvarte bildet  fo mitt indre øye.

Legen, en spesialist i Øre-Nese- Hals på det lokale sykehuset var i alle fall IKKE spesialist  i å behandle pasienter.som får en alvorlig diagnose.

Etter masse pjatt, fikk jeg en beskjed om at det var en lite kjent cyste.. Ikke noe GODT tegn, det visste jeg . Men noen prognose kunne han heller ikke gi, til det visste de for lite om utvikling og eventuell spredning. Etter at jeg hadde trasket i smertehelvete nær ett år!!!

Selvmord var tanke nr 1.Der og da bare hoppe ut av vinduet. Men så begynte tankene å rulle. Jeg hadde jo med meg mitt livs beste venn . Måtte jo informere ham, og selvsagt ordne med omplassering av Rudy.
Med tanke på disse to "gutta", så strømmet tårene igjen, men på  turen gjennom korridoren, fikk jeg kontroll over tåreflommen, inntil jeg kom ut i  venterommet og  møtte et par bekymrede øyne!
DA startet tårekanalene sprute som  fontener, og han fikk hele historien.

Hans ro fikk meg å tenke, og komme på andre tanker. Inspirasjonen til å sloss kom  også på bakgrunn av min venns tidligere erfaring med samme diagnose.

Hjemme kom tårene igjen,  pelsen på verdens skjønneste hundegutt, Men vi ble enige om alle tre, at dette skal vi klare!!!!

Svar, men ikke noe svar

I dag ringte legen med resultatet av CT undersøkelsen på fredag.  Jeg hørte han var like frustrert som meg, for dette var IKKE noe svar.

De kunne nemlig ikke konkludere med om det er en tumor ( kreft) eller en betennelse....

Jeg ble frustrert.  Men så banket motløsheten meg i bakhodet. som ei slegge, men så kom staheten krypende opp fra mageregionen og jeg fant at dette skal jeg også klare.

Hvorfor?  Vel. Jeg er nysgjerrig. Glad i å leve. Elsker å skrive, og drømmer å få mer til med skrivingen min. Har noen gode venner, og mange jeg setter pris på, som er oppmuntring i hverdagen.
Jeg visste faktisk ikke at det var så mange som kunne bry seg om mitt ve og vel...

Tårene har trilla i dag, i takknemlighet!

CT og mer venting!

I går var jeg til CT-en.m  Men selvsagt ikke  noe svar på HVA dette var.

Er så sliten nå at tårene bare triller.

Har kommet i et modus hvor jeg ikke bryr meg hva som skjer.  Jeg  får ikke resultatet før TIDLIGST  tirsdag, og fram til resultatet kommer , er det lite jeg kan gjøre.  Må bare henge i  stroppen, og PRØVE slappe av. Gud skal vite at det ikke er lett!!!!

Ble provosert KRAFTIG i dag av en DYPT religiøs dame, som tidligere i år hevdet at dersom jeg lot meg bli bedt for, skulle jeg bli frisk.

Selvsagt måtte jeg også TRO på Gud, den " rette" Gud, og tro " riktig"......

Hennes første utsagn i dag:

-Går  du med disse smertene enda??

Jeg svarte spydig, at ja... Nå nærmer det seg et år.. og jeg NYTER smerter, spser smertestillende og er såååå glad for manglende søvn.

FYSJ så stygg jeg var.

Fikk også forklart at jeg nå ventet på  svar på en CT undersøkelse om dette her er kreft, eller ei.

Needless to say: Damen ble noe stum, og jeg klarte ikke ta meg inn, og be om unnskyldning for  min oppførsel,

Jeg er dypt rørt og takknemlig for all den gode støtten jeg har fått og får disse dagene!!!  Visste ikke at det var så mange som brød seg om MEG!

TAKK skal dere ha, alle sammen  fra varmen i sofakroken som deles med verdens beste Rudy og vår venninne, Mette Marit.

Høsttanker

Så er høsten her, uomtvistelig.  Det stormer på kysten, og  snøen truer med å komme på sitt første besøk denne vinteren.  Får meg til å tenke på livet. Som 46 åring er jeg på vei inn i livets høst, og gudene skal vite  at det stormer i kroppen. Stormer av senskader etter en "kjærlig" mann som nøt bruke balltre og knyttnever på kjerringa i fylla.

Men akkurat som naturen,  så er det viktig at vi mennesker i høstfasen finner positive knagger å henge livet på. Det er ikke alltid lett, jeg er den første til å vedgå det!! Valpen min, Rudy, er det kjæreste jeg har, og i 9 av 10 tilfeller gjør han livet mitt lyser og fyller det med livsglede og humor. MEN  her om dagen var smertene så intense og alt var svart i depresjon. Da han begynte protestere og ville  leke med bestekompisen, Lea, ble det for mye.  Jeg freste at var han ikke fornøyd med livet sammen med meg, så skulle jeg omplassere ham!!!

Angret i det samme, og dobbelt da jeg så reaksjonen til Rudy. Han "snakket" i vei,. En hel  masse lyder, og så kom han og slikket meg i fjeset. Deretter la han seg TETT inntil meg og brummet  noen koselyder før han sovnet.

Jeg smeltet som smør i sola., og igjen innså jeg at  inspirasjonen min, muntrasjonen min og trøsten min på drittdager.

Så selv om det er høst og storm, er det noe der som er positivt og lyser opp.Ikke alltid det er like lett å finne, men det er der!

Tross alt, det handler om å leve, og prøve gjøre det beste utav det vi har!!

Ny kurs!

Endringer er bra, så lenge det er til det positive!! Gratulasjonene i dag går til Siv Jensen som i går endret kurs. Hun godtok ikke lenger trakaserende, rasistiske innlegg på sin Faebook - vegg!

Det er ofte nye kurser som må til for et videre liv. I de siste dagene har jeg hatt noen hjertevarme samtaler med en kjær venn. Min sjelevenn fra en tidligere inkarnasjon. I dette livet møttes vi for første gang i slutten av tenårene, og jeg var såååå betatt. Men han så ikke meg som mer enn en venn. Hans selvtillitt var like råtten som min.

Men i voksen alder, etter at vi begge havnet med statur skilt, fikk vi igjen kontakt. Først eksplosivt og intens. Så uvenner en kort periode, før vi er tilbake med status bestekompiser i dag.
Både han og jeg har gjennomngått flere kursendringer. Og det er så GODT å se hvordan hans kursendringer har gjort ham sikrere og tryggere!

En annen venn valgte rusen for å stake ut en " trygg" sti. VONDT, men jeg kan ikke gjøre noe, for han VIL ikke selv ut av det. En voksen mann som har pasert 40 og har sin egen fire vije. Jeg har sagt jeg er der, som en venn... Men tror ikke det en gang er noe positivt for han

Nye kurser, eller holde seg til gamle Alltid valg en må ta. Men det er viktig å huske på at hverken en selv, ens familie, elller vaennse skal være skadelidende for de kursendringer en tar!

Venner

I dag satte jeg med ned og kikket på vennelister på et par nettsteder jeg har profil, på msn, i telefonboka...
Masse navn. Jepp. Koselig det. Mange gilde folk jeg setter kjempestor pris på. Men VENNER??? Neidu det var det ikke mange.

Er ikke antallet venner som er mitt poeng. Men at det er så uendlig får som virkelig skjønner og respekterer deg fullt ut! I dag hadde jeg en lang, koselig samtale med en ensom, eldre mann. Han fortalte meg litt av livshistorien sin. Møter med spennende mennesker. Et langt liv i sorg og gleder.

Etter en lang samtale var han gråten nær. Livredd for at jeg hadde kjedet ham, men samtidig glad for at jeg hadde tatt tid å lytte. Jeg var glad for at jeg brukte tiden sammen med ham, for jeg veit så godt hvor vondt det er å være der aleine, når ingen har tid å lytte!
MEN jeg var også skamfull. Skamfull over at vi har sunket så langt ned at den medmennesklige oppførsel telelr så lite. At vi luller oss inn i vår verden og ikke ser hvor hvondt naboen, partneren eller kollegaen har det.

Et eksempel er min egen smerte når jeg har fått kontakt med småbarn jeg kjenner, og mammaer/pappaer røsker de videre uten å se hadet. Jeg har da ikke tenkt stjele den håpefulle. Bare prate litt. Og om småen/vesla synes det er morro prate, bør da mor og far lære ungene si hadet, før de røsker dem videre!!! Ikke bare for min skyld, men som et ledd i vanelig oppdragelse.

Venner... Har tre mennesker på min liste over det jeg kaller VENNER ikke bare bekjente. I tillegg står dyrene mine der. Hunden Sam og katten Håkon! "Mors" beste venner, som aldri svikter, selv når mer spennende ting skjer!

TAKK alikevel til alle jeg kjenner! Spesielt til de som e mine venner, i godt og vondt!