søndag 27. desember 2009

Kjærligheten flommer


Live like you where dying    har vært mitt livsmotto etter at jeg kom ut av volds helvete med min eksmann.  Men jeg drømte ikke om at det skulle bli en realitet, og at det var kreft som skulle ramme meg og. Klikker dere på linken foran, så finner dere den melodien som gir meg styrke og håp. Som også er en inspirasjon til å sette pris på alt det gode i livet i stedet for å irritere seg for de små tingene en ikke rekker gjøre. Eller de tingene en partner gjør feil.

I skrivende stund sitter jeg å ser tilbake på et LANGT, KOSELIG og HJERTEVARMT besøk,  Startet egentlig med en invitasjon til middag. Men det ble kaffe og skravling i fem samfulle timer! HERRLIG!  Min Bestevenn er unik, og jeg er takknemlig for å ha han her.


Selvsagt er det små bekymringer i livet. Normalt det.  Min kjære firbente venn, Rudy har hatt magesjau i flere dager. Var kanskje for mye godt mens jeg var på sykehuset, og etter jeg kom hjem. Uansett. Håper det lar seg løse med et besøk hos vår unike veterinær i morra. Joanna Stenberg, Dyreklinikken, Tvedestrand


Så er det å bestille legetime for meg. Må få ordnet med NAV godkjennelse av nye medisiner. Så innom banken med noen papirer og deretter tar jeg vel en lang kosetur med Rudy, regner jeg med.


Noen har såret meg de siste dagene... Lover kontakt. Lover treffes, men når jeg ringe er det ikke tid.  Vet ikke om det er meg, diagnosen min, eller manglende interesse.... Prøver jobbe med saken, for at det ikke skal bringe meg ned. Det er så mye annet og så mange andre som holder meg oppe!


Kjærligheten og varmen flommer i livet. Kjennes som det er klar bane mellom hodet og hjertet, og jeg er veldig bevisst på mål, drømmer og planer.. Både for meg, og for ting jeg brenner for!!

torsdag 24. desember 2009

Spredning i kroppen



For noen dager siden dro min beste menneskevenn og jeg til Oslo. Ikke på noen hyggelig tur, fryktet jeg. Og, dessverre  kjentes det igjen som planetene i universet kolliderte med meg og sendte cellene mine ut i  universets som smågrus.

Cysten som ligger bak kjeveleddet  hadde ligget der lenge.... Og i løpet av de månedene den hadde vokst så hadde den fått barn, og sendt de ut  i kroppen min for å vokse seg store,
Noen hadde flyttet inn i leveren.

Hva jeg følte?  Døden peste rundt meg, og jeg følte at alt var over. Denne legen, hadde en mer behagelig måte å være på., men sjokket og sorgen over denne ebskjeden var sååååå tung.

Utenfor legerommet ble jeg fanget inn i armene til min bestevenn. Han holdt meg og vi gråt sammen. Men så var det Rudy da. Min kjære hund. Han var i dagspensjon i bokbutikken til et venne par. Avtalen var at vi skulle hente ham, når vi kom fra Oslo, men.... Så hadde vi fått tilleggs beskjed at jeg måtte være over til neste dag.
Det hjalp ikke akkurat på følelsene som eksploderte i meg, rundt meg, ja overalt. Jeg ville hjem til verdens  beste sykepleier,. min kjære schäfervalp,  Rudy.

Aller helst ville jeg at bestevennen min skulle bli, men han måtte hjem for å ta aseg av Rudy. Var ikke lett for noen av oss å skille lag! Før han dro fikk han lese et dikt jeg hadde skrevet. Om den gode kontakten vi har, og at jeg var redd for at vennskapet skulle avsluttes fort og brått med at kreften kom til å ta mitt liv, snart.
Diktet fikk tårene opp i øynene hans, Og så gråt vi sammen igjen.

Avdelingssykepleieren der inne, Irene, er det jeg kaller en engel i menneskeskikkelse. Hun tok seg av meg, og til henne røpet jeg at en med en spredning, var det ikke aktuelt med behandling. Hun forstod, men, som hun så  var andre prøver gode. Bortsett fra kreften, så var jeg ved god helse,og med den rette strålebehamdlingen og cellegiften, kunne jeg bli en riktiig gammel dame!!
- Dessuten.... Du har jo de som er glad i deg!

Der og da bestemte jeg meg  for å sloss. Søren heller, går det ikke, så skal jeg i alle fall ha det morro underveis, og jeg håper at jeg og kan legge igjen en del gode minner på jorda,

Det ble mer undersøkelse. Blodprøver,  tannlege og høretest.
Tannlegen forklarte at jeg hadde et brudd i kjeven. Det kom IKKE av kreften. Bruddet var gammelt.. Takket være min ex manns balltre. Årsaken til at mat har vært et stort problem i månedsvis. Et brudd som kjevespesialisten i Arendal  IKKE klarte å se.... Hmmm,,,
Høretesten viste svakere hørsel på  venstre side ( der cysten sitter).

Så kom kvelden da... Sove alene på hotell for første gang. . OK hotell. klarte få i meg noe mat, men så kom smertene. Hadde ikke Bestevennen min ringt med jevne mellomrom, hadde jeg tørnet GAL.
Søvn?  en vits...

Neste dag var det frokost, og så ble det tatt biopsi av hoved cysten, Snakket en god stund med legen som gjorde den jobben, og  han ristet på hodet over smertebehandlingen jeg hadde fått. Ny type tabletter ble skrevet ut, og jeg fikk beskjed om hvordan nåværende medisiner skulle tas. Et vanskelig punkt, for meg, var beskjeden om å ta medisinene OFTERE enn jeg gjorde. Dermed var det større sjanse for mindre smerter. Dobling av dosene når de hardere smertene kom,

Deretter inn til overlegen, som hadde fått fin gransket alle PET bilder , CT og MR.
Mer dårlige nyheter, Spredning av Cystebarn også til skjelettet.!!!!!!
Ny eksplosjon,, og sammen med sykepleieren fikk jeg fortalt at jeg ikke ønsket livsforlengende behandling..
Overlegen forklarte meg da at med den rette cellegiften og strålingen, . ville cystene krype og stagnere- Jeg ville aldri bli kreft fri, men jeg kunne få mange fine år.

Han hevdet også at blodprøvene ellers viste at jeg var sterk, og at han ville betegnet behandlingen som LIVSFORLENGENDE om det  var det den var.

Det var jo et LITE men, da. Finner de den renne cellegiften?
Jeg har uansett bestemt meg for å sloss. Får jeg to måneder, eller 40 år, vet jeg ikke, men jeg SKAL nyte de dagene jeg får! Ha det morro sammen emd dyrene mine, vennene mien og kose meg med de syslene jeg sette høyest.

Fikk i tillegg med en resept på ernærings drikk. Matlysten har vært MAGER lenge, og det er vanskelig å spise med denne ødelagte kjeven min.

Så folkens, jeg er en sta steinbukk. Jeg er forberedt på vanskelige dager, men skal prøve se lyspunkter i de alle. Velkommen med på ferden!!!  =)


*

fredag 18. desember 2009

Det handler om å leve, ja.... Men døden er en følger av livet



Kreft... Ordet som er som en skrekkvisjon for alle. Nå har diagnosen blitt skrevet inn i min journal.

Bloggen her: Det handler om å leve,  kommer nå til å få noen  mørkere tråder inn.  For døden er skremmende for mange. Og vi vil jo helst ikke minnes på at døden eksisterer.  Jeg har hatt familie og venner som har fått alvorlige sykdommer, eller vært utsatt for ulykker.
Ulykker har jeg hatt min del av i form av mishandling. Men til tross  for dette, en visshet at jeg ikke er usårbar, så kom sjokket som et sleggeslag i ansiktet:
- Det er for JÆVLIG å måtte si det til deg. Du har kreft. Cysten ved kjeven din er ondartet.

I et øyeblikk kjentes det som om verden stod stille, og selve helvete hadde åpnet seg foran føttene mine.  Det eneste jeg så var død og elendighet i det ravsvarte bildet  fo mitt indre øye.

Legen, en spesialist i Øre-Nese- Hals på det lokale sykehuset var i alle fall IKKE spesialist  i å behandle pasienter.som får en alvorlig diagnose.

Etter masse pjatt, fikk jeg en beskjed om at det var en lite kjent cyste.. Ikke noe GODT tegn, det visste jeg . Men noen prognose kunne han heller ikke gi, til det visste de for lite om utvikling og eventuell spredning. Etter at jeg hadde trasket i smertehelvete nær ett år!!!

Selvmord var tanke nr 1.Der og da bare hoppe ut av vinduet. Men så begynte tankene å rulle. Jeg hadde jo med meg mitt livs beste venn . Måtte jo informere ham, og selvsagt ordne med omplassering av Rudy.
Med tanke på disse to "gutta", så strømmet tårene igjen, men på  turen gjennom korridoren, fikk jeg kontroll over tåreflommen, inntil jeg kom ut i  venterommet og  møtte et par bekymrede øyne!
DA startet tårekanalene sprute som  fontener, og han fikk hele historien.

Hans ro fikk meg å tenke, og komme på andre tanker. Inspirasjonen til å sloss kom  også på bakgrunn av min venns tidligere erfaring med samme diagnose.

Hjemme kom tårene igjen,  pelsen på verdens skjønneste hundegutt, Men vi ble enige om alle tre, at dette skal vi klare!!!!

fredag 11. desember 2009

KREFT



Ja, så var svaret her. Jeg HAR kreft!  Etter 11 måneder  med smerter, og med leger som ikke har skjønt så mye, så kom " dommen" i dag.


Jeg hadde min kjære, kjære venn med meg. Ikke min firbente, men han godgutten med 2 bein.


Første tankene var selvmord, og omplassere min firbente venn. Dernest så ville jeg sloss., men måtte finne  et nettverk som kan ta seg av Rudy, hunden min. 
Listen med frivillige vokste fort, og jeg er evig takknemlig til alle som vil bidra,


Min beste 2 bente venn  var med på sykehuset og det var hans nærvær og omtanke som fikk tankene mine å snu. Han får hovedansvaret for Rudy-gutten mens jeg er på Rikshospitalet, og får  listen over frivillige, til bruk om han trenger avlasting.


Selv skal jeg sloss, tross en dames knallharde ord om at GUD hadde ikke noe med min helbred å gjøre. Hadde jeg TRODD hadde dette ikke gått så langt!
Jeg er ikke religiøs fanatiker, som henne. Jeg tror på Gud, og ber Ham tilgi hennes rå, brutale ordelag! Tror hun  har alvorlige problemer, som kan finne på si slikt til et menneske, hvis helse svikter. Etter min mening har ikke en slik oppførsel noe med Gud, eller folkeskikk å gjøre.


Jeg er ikke feilfri, jeg eksploderte da hun slang ut av seg dette. Men jeg har bedt Gud tilgi meg mine ord, og hennes oppførsel og ord.


Tøffe dager foran meg. ser ut som det blir innleggelse alt før jul......   Men jeg skal gjøre mitt beste for at dette skal gå bra.
Går det ikke, neivel. Da vet jeg at jeg får styrke til å klare det med!!


mandag 7. desember 2009

Takk



Kjærligheten kommer når den vil.
Jeg var så lenge i sterk tvil.
Men har opplevd et mirakel skjedd.
Allikevel er jeg littegranne redd.
#
Ikke redd for deg, kjæreste venn.
Men for ikke å være god nok igjen.
Men prøver glemme det som var.
Nyte av hjertet det gode jeg har!!
#
Rushes kjærligheten i livet inn,
så forsvinner den som en vind.
Men bygges den på sttødig grunn,
da varer den og er et FUNN!

Takk kjæreste du for at du er der.
At du er snill, tålmodig og nær.
Jeg har den største gaven fått!
Livet nytes i lykkens slott!

Anne Lise 7.09.12