Spredning i kroppen

For noen dager siden dro min beste menneskevenn og jeg til Oslo. Ikke på noen hyggelig tur, fryktet jeg. Og, dessverre  kjentes det igjen som planetene i universet kolliderte med meg og sendte cellene mine ut i  universets som smågrus.

Cysten som ligger bak kjeveleddet  hadde ligget der lenge.... Og i løpet av de månedene den hadde vokst så hadde den fått barn, og sendt de ut  i kroppen min for å vokse seg store,

Noen hadde flyttet inn i leveren.

Hva jeg følte?  Døden peste rundt meg, og jeg følte at alt var over. Denne legen, hadde en mer behagelig måte å være på., men sjokket og sorgen over denne ebskjeden var sååååå tung.

Utenfor legerommet ble jeg fanget inn i armene til min bestevenn. Han holdt meg og vi gråt sammen. Men så var det Rudy da. Min kjære hund. Han var i dagspensjon i bokbutikken til et venne par. Avtalen var at vi skulle hente ham, når vi kom fra Oslo, men.... Så hadde vi fått tilleggs beskjed at jeg måtte være over til neste dag.

Det hjalp ikke akkurat på følelsene som eksploderte i meg, rundt meg, ja overalt. Jeg ville hjem til verdens  beste sykepleier,. min kjære schäfervalp,  Rudy.

Aller helst ville jeg at bestevennen min skulle bli, men han måtte hjem for å ta aseg av Rudy. Var ikke lett for noen av oss å skille lag! Før han dro fikk han lese et dikt jeg hadde skrevet. Om den gode kontakten vi har, og at jeg var redd for at vennskapet skulle avsluttes fort og brått med at kreften kom til å ta mitt liv, snart.

Diktet fikk tårene opp i øynene hans, Og så gråt vi sammen igjen.

Avdelingssykepleieren der inne, Irene, er det jeg kaller en engel i menneskeskikkelse. Hun tok seg av meg, og til henne røpet jeg at en med en spredning, var det ikke aktuelt med behandling. Hun forstod, men, som hun så  var andre prøver gode. Bortsett fra kreften, så var jeg ved god helse,og med den rette strålebehamdlingen og cellegiften, kunne jeg bli en riktiig gammel dame!!

- Dessuten.... Du har jo de som er glad i deg!

Der og da bestemte jeg meg  for å sloss. Søren heller, går det ikke, så skal jeg i alle fall ha det morro underveis, og jeg håper at jeg og kan legge igjen en del gode minner på jorda,

Det ble mer undersøkelse. Blodprøver,  tannlege og høretest.

Tannlegen forklarte at jeg hadde et brudd i kjeven. Det kom IKKE av kreften. Bruddet var gammelt.. Takket være min ex manns balltre. Årsaken til at mat har vært et stort problem i månedsvis. Et brudd som kjevespesialisten i Arendal  IKKE klarte å se.... Hmmm,,,

Høretesten viste svakere hørsel på  venstre side ( der cysten sitter).

Så kom kvelden da... Sove alene på hotell for første gang. . OK hotell. klarte få i meg noe mat, men så kom smertene. Hadde ikke Bestevennen min ringt med jevne mellomrom, hadde jeg tørnet GAL.

Søvn?  en vits...

Neste dag var det frokost, og så ble det tatt biopsi av hoved cysten, Snakket en god stund med legen som gjorde den jobben, og  han ristet på hodet over smertebehandlingen jeg hadde fått. Ny type tabletter ble skrevet ut, og jeg fikk beskjed om hvordan nåværende medisiner skulle tas. Et vanskelig punkt, for meg, var beskjeden om å ta medisinene OFTERE enn jeg gjorde. Dermed var det større sjanse for mindre smerter. Dobling av dosene når de hardere smertene kom,

Deretter inn til overlegen, som hadde fått fin gransket alle PET bilder , CT og MR.

Mer dårlige nyheter, Spredning av Cystebarn også til skjelettet.!!!!!!

Ny eksplosjon,, og sammen med sykepleieren fikk jeg fortalt at jeg ikke ønsket livsforlengende behandling..

Overlegen forklarte meg da at med den rette cellegiften og strålingen, . ville cystene krype og stagnere- Jeg ville aldri bli kreft fri, men jeg kunne få mange fine år.

Han hevdet også at blodprøvene ellers viste at jeg var sterk, og at han ville betegnet behandlingen som LIVSFORLENGENDE om det  var det den var.

Det var jo et LITE men, da. Finner de den renne cellegiften?

Jeg har uansett bestemt meg for å sloss. Får jeg to måneder, eller 40 år, vet jeg ikke, men jeg SKAL nyte de dagene jeg får! Ha det morro sammen emd dyrene mine, vennene mien og kose meg med de syslene jeg sette høyest.

Fikk i tillegg med en resept på ernærings drikk. Matlysten har vært MAGER lenge, og det er vanskelig å spise med denne ødelagte kjeven min.

Så folkens, jeg er en sta steinbukk. Jeg er forberedt på vanskelige dager, men skal prøve se lyspunkter i de alle. Velkommen med på ferden!!!  =)

*

Ny kurs!

Endringer er bra, så lenge det er til det positive!! Gratulasjonene i dag går til Siv Jensen som i går endret kurs. Hun godtok ikke lenger trakaserende, rasistiske innlegg på sin Faebook - vegg!

Det er ofte nye kurser som må til for et videre liv. I de siste dagene har jeg hatt noen hjertevarme samtaler med en kjær venn. Min sjelevenn fra en tidligere inkarnasjon. I dette livet møttes vi for første gang i slutten av tenårene, og jeg var såååå betatt. Men han så ikke meg som mer enn en venn. Hans selvtillitt var like råtten som min.

Men i voksen alder, etter at vi begge havnet med statur skilt, fikk vi igjen kontakt. Først eksplosivt og intens. Så uvenner en kort periode, før vi er tilbake med status bestekompiser i dag.
Både han og jeg har gjennomngått flere kursendringer. Og det er så GODT å se hvordan hans kursendringer har gjort ham sikrere og tryggere!

En annen venn valgte rusen for å stake ut en " trygg" sti. VONDT, men jeg kan ikke gjøre noe, for han VIL ikke selv ut av det. En voksen mann som har pasert 40 og har sin egen fire vije. Jeg har sagt jeg er der, som en venn... Men tror ikke det en gang er noe positivt for han

Nye kurser, eller holde seg til gamle Alltid valg en må ta. Men det er viktig å huske på at hverken en selv, ens familie, elller vaennse skal være skadelidende for de kursendringer en tar!