tirsdag 18. august 2009

Livsendring


Smilet satt en gang så løst,
men det er en mager trøst.
Det var den gang ikke nå.
Smerten skriker daglig så.
#
Isolert, men ikke død..
Lettere å takle nød
i ensomhetens favnetak
enn i offentyligheten rak.
#
Tårer faller på mitt kinn,
men jeg slipper ingen inn.
Bare hunden min skal se
Smertehelvete jeg lever med.
#
Videre liv , hvor går det.
Orker ikke lete, og se.
Godtar bare dagen går.
Glad at Rudy’s hjerte slår!

tirsdag 4. august 2009

For You!!


My heart stopped a second and then
started double beating again when
you said gave me a compliment fine,
a million sparkles of joy was mine!
#
Years have gone since we first met
You are not an easy man to forget.
A charmer who stole my heart,
and settled down in a major part!
#
Now single and free for a hunt,
I do not dare to play that stunt,
Loved you for so many years,
Rejections are my biggest fears!

Kroniske smerter – et liv


Møtte en dame i dag, og hun spurte hvordan jeg hadde det. Jeg forklarte om de nyeste nye i mine plager, og fikk følgende svar:
- En får ikke mer enn det en klarer!
Nakkehårene reiste seg bakpå hodet mitt, og jeg kjente nervetrådene stritte. Adrenalinet pumpet sinne og frustrasjon i en merkelig mix, rundt i kroppen min, men jeg klarte å holde stemmen rolig da jeg svarte:
- Jeg er dessverre ikke enig!!
I tankene hadde jeg de mange som har tatt sitt eget liv, på grunn av kroniske smerter, og livstruende sykdommer. Pluss min egen motløshet når det kjennes som om halve hodet skal eksploder , og at atombomben over Nagasaki da ville høres som et fyrverkeri i sammenligning.
Dam en ble paff, og det tok noen sekunder før hun igjen tok ordet. Så var stemmen en anelse spakere…
- Du har nok rett i det. Det er så lett å si, men det kjennes så annerledes når en selv er oppe i noe!!
Jeg takket for forståelsen. Sendte en takk til høyere makter som hadde styrt sinnet mitt, og gikk videre med et takknemlig smil. Om hun ikke forstod hva jeg slet med, så innså hun i alle fall at det ikke var enkelt.
De usynlige handikap er vanskelige å forstå, og enda vanskeligere å leve med, for oss som har de. Vanskelig fordi forståelsen og respekten fra våre omgivelser er liten, i tillegg til at en funksjonshemming av kropp og sinn er vrient nok i seg selv.

mandag 3. august 2009

Svaret er kjærlighet!



Kjærlighet er ingen spøk.
Lag på lag i livets løk.
Men en dag dårlig blad.
Var det ikke det jeg sa!
#
Jeg lette både dag og natt
Lette etter min egen skatt.
Men fant bare mye smerte
Synes ikke det var verd det.
#
Så en dag i livets høst,
hørte jeg din sexy røst.
Amor skjøt fort ut en pil,
men jeg hadde mine tvil.
#
Jeg tenkte drømte og så,
men svaret for meg lå.
Hjertet mitt det hadde du.
Det va’kke te å tru!
#
Smilet ditt det varmer,
men i dine armer
er jeg elsket, trygg.
Trodde jeg var stygg!
#
Du så prinsessen i meg
Viste hva jeg er for deg.
Respekt og ærlighet.
Svaret det er kjærlighet!
3 august 2009

lørdag 1. august 2009

Spise og overleve. Kroniske smerter!


Det handler om å leve, heter jo bloggen min. Men livet mitt er ikke alltid like lett å leve, og i vinter kom en ny utfordring.
Jeg har vært inne på det før, men skal nå prøve forklare hva som har skjedd og hvilke konsekvenser det har gitt for meg.

Det hele startet for 6-7 år siden. Min exmann hadde fått mer enn nok å drikke, og hadde fått det for seg at han ikke ønsket å bli pappa allikevel. Tenk for noen bånd. FOR et ansvar!!!!!!!!!!

Den kvelden drakk han tett. Tettere enn jeg noen gang hadde opplevd, og etter noen timer med fyll grep han et balltre og gikk løs på meg. Et slag falt i hodet, over kjeveleddet. De neste i magen.

Den natten spontanaborterte jeg, og våknet med dundrende hodepine, smerter i magen og et blødende hjerte!

Som så mange andre voldsofre trodde jeg behandlingen var " fortjent" og at jeg var avhengig av min alkoholiserte exmann, så jeg ble. Prøvde hjernevaske meg selv til at " bare jeg var snill nok" .
De neste årene viste at jeg tok feil.
For fire år side n kom jeg hjem. Full av angst og depresjoner, og "bet tennene sammen" for å bite i meg det jeg slet med. Måtte da for all del ikke sprekke inn i alkoholisme, eller et nervesammenbrudd.

I vinter smalt det. Stikkende smerter opp i øret. Smerter som både av meg og legen ble tatt for ørebetennelse. Kur etter kur, men det hjalp ikke en skitt.

Tre måneder gikk,. og jeg la vekt på å gape og tygge som normalt. Trodde stivheten i kjeven var angst... Og hadde jo delvis rett.
Så måtte jeg til tannlegen. Noe annet å bite tennene HARDT sammen for , for jeg har tannlegskrekk!!

Min snille tannlege, så store problemer med å gape, og fikk historien. Han sendte meg straks til spesialist, med en sterk mistanke om hva som var galt.

Spesialisten fastslo at menisken i kjeven og/eller leddbåndene var ødelagt. Anbefalte en biteskinne. til bruk hjemme og på nettene. Jeg fikk også den "glade" nyhet at liten bevegelighet i kjeven, var noe jeg måtte leve med.

En MR ble tatt, for å fastslå hvor " elendig" det stod til.... Men jeg fikk beskjed at det ikke var noe å gjøre noe med. Hadde gåt med skaden for lenge og nærmer meg 50...

Hva spiser jeg så? Lite. Det er vondt å tygge. Nær sagt umulig å bite. Alt må kuttes i bittesmå biter, eller moses. Vekten har rast ned, disse månedene. Ikke turd sjekke hvor mye....

Sliten av kroniske smerter hver dag. Men en lang samtale med en god venninne i dag minnet meg på livets gode sider. Hun vet. Hun har sett både lys og skygge selv!
Hun har så rett. Det er lyspunkt. Men ikke alltid lett å huske de når en sitter aleine og verker...

Heartbeat


Elskede, elskede, kjæreste du.
Livet er ikke til å kunne tru.
Trodde hjertet var over deg,
men det banker igjen i vei.
#
Banker en rytmisk sang
om oss to, og den der gang.
Blir det igjen, ingen vet.
Jeg bare vet : Det er Kjærlighet!
#
Hjertet mitt har du for evig fått,
tross du ikke kan gi meg et slott.
Jeg innerst inne i hjertet vet
at dette her, det er kjærlighet!