Tanker om livet

Jeg er veldig glad i å fotografere,
men til tross for alt strevet
hender det ofte på min vei
at bildet kasseres i en fei.
#
Dagene går og bilder bli mange
De passerer og lar seg fange.
Noen er svarte, triste og grå.
De angrer du på at du så.
#
I collagen har alle bilder plass
Selv om kvaliteten er i dass.
Slik er og livet sin symfoni
De svarte dagene får den på glid.
#
Men når dagen er råtten og grå,
er det ikke lett å tenke på
at en dag vil du smile og se
at REGNET lot deg vokse det!

Anne Lise 29 april 2009

Valg

Alt i livet handler om valg. Du står ved vegkryss med jevne mellomrom, hele livet. Min drøm var en egen familie, men der tråkket jeg feil to ganger.
Nå er jeg for gammel til egne barn. Vel. Om jeg ikke hadde vært, så hadde sjansene uansett, vært minimale. Jeg har cyster i livmoren, etter at eksen min slo meg i magen ,med et balltre da jeg var gravid i 11 uke.

Hører fra mange et jeg " burde finne meg en mann". Ha en livspartner, som kunne passe på meg, elske meg og være god med meg. En jeg kunne elske igjen. Jeg velger å ta utsagnene som velmente, men Gudene skal vite at de er frustrerende OG sårende. Jeg har ingen interesse av å rote vekk resten av livet på jakt etter en Mr Right som kun eksisterer i drømmene mine. Få nye frustrasjoner, skuffelser og for ikke glemme sår på hjerte og sjel.
VENNSKAP med en mann sier jeg ikke nei til. Venner, uansett kjønn, kan en ikke få for mange av.
Men slippe noen tett innpå... Nei. Det er ikke aktuelt. De eneste levende vesen som kjenner de innerste rommene i sjela mi, er dyrene mine!

Så valget er tatt. Jeg er singel og NYTER det!!

Fanatisme

Det snakkes så mye og hissig om muslimer som er fanatiske i sin tro. Så fanatiske at de griper til vold og terrorisme mot " vantro" for å hevde sin rett.

Men KRISTNE fanatikere..... De er ikke så mye i overskriftene, men det betyr ikke at de ikke kan skade.
En blir fortalt i dommedags toner at helvete står og venter på bak huset, men at dersom en TROR så skal alt bli bra. Da skal en helbredes for alle sykdommer, slippe angst, pengeproblemer og livet skal fortone seg som en dans på bomull. Velger å skrive bomull... For ROSER har jo TORNER!!! =)
Er dette kristendom?? For meg er det ikke. For jeg har lært at respekt for mine medmennesker er en viktig del av kristendommen.

Jeg har min barnetro, men etter gjentatte angrep fra fanatisk kristne så går jeg IKKE i menigheter. Jeg leser bibelen, med jevne mellomrom, men diskuterer ikke min tro. Det står i min Bibel at det er Gud som skal dømme våre gjerninger... Derfor velger jeg holde kjeft. Ikke interessert å at mennesker skal fortelle meg ta min tro er "feil". Jeg har blitt hjernevasket fra barnsben av at jeg ikke er "god nok", på grunn av den jeg er, hva jeg gjør og hva jeg sier.

Det er i naturen, og sammen med dyr jeg føler meg nærmest Gud, i tillegg til de gangene jeg kan strekke ut en hånd til et medmenneske.

Fordommer kan jeg ikke noe med. Hverken fordommer mot meg selv, eller mine medmennesker. Folk får være som de er. Det er slik de en gang ble skapt.

Kjærlighet....

Akkurat sittet og sett "Something new" en annerledes film om rasisme og kjærlighet. Denne gangen er det de med mørkest hudfarge som fordømmer en hvit mann og hans utkårede. mørkere skjønnhet.
Filmen var artig, og severdig. På mange plan. For det første så finnes rasisme i USA, også " den motsatte veien". Forhåndsdømming og raserenhet snakkes det om i begge leire, ironisk nok.

Men så var det kjærligheten da.... Fikk meg til å tenke på mitt eget liv. Hvordan jeg har lett, lett og lett videre, uten å finne " mr Right". Hva har jeg gjort feil? Mange! Men drømmemannen..... Blir aldri min. Så jeg velger trave gjennom livet aleine.
Joda.jeg har møtt drømmen min. Han har de vakreste øynene og det flotteste smilet. Han er det snilleste jeg kan tenke meg, og arbeidsnarkoman! Det siste har aldri vært noe krav, men har blitt det etter ekteskap med en pillemisbruker og en alkoholiker.
Joda... En burde vel se etter en mellomting, men.....

Jeg kan ikke forfølge denne kjærligheten. Manglende mot er årsaken. Tørr ikke en gang håpe.
I stedet vandrer jeg videre med en annen kjærlighet i hjertet. Til livet, og til " gutta mine", hunden Sam og katten Håkon.

Jeg har jo vært inne på at jeg tror på reinkarnasjon. Tror fordi jeg har opplevd det selv. Har minner jeg ikke kan forklare på annen måte.

I dette livet har jeg møtt to av mine sjelevenner fra tidligere inkarnasjoner, og jeg nyter musikken til den tredje. På hver sin måte har disse tre gitt meg mye, hver gang vi har truffet hverandre. Men denne gang ble det ikke noe par av oss. Jeg husker den kjærligheten vi har delt tidligere, og den blusset så opp i forhold til begge de to jeg har møtt. Var vondt å vanskelig å innse at de ikke husket.... Og at det ikke var dette som var meningen med dette møtet.

Musikken... =) Der legger jeg meg tilbake og nyter. Masse minner kommer når jeg hører stemmen hans, og han gir meg en ro som er helt unik. På de værste dagene mine er der hans stemme jeg søker for å slappe av.

Kjærlighet skal man ikke avskrive. Men det er ikke sikkert den komemr i den formen en tror, eller har forventet!
Lykke til!!!