fredag 3. juli 2009

R.I.P Sam. Velkommen Rudy


Søndag 14 juni skjedde det jeg har visst ville komme, men fryktet av hele mitt hjerte. Min kjære beste venn gjemmom sorg og glede de siste fire årene, Sam fikk slag.

Det var et mildt helvete. Han og jeg har delt tunge stunder og solrike, gleder i fire år Nå innså jeg livet var på hell.

Jeg fikk Sam på beina igjen den kvelden. Men han var redusert. Jeg ante ikke hvordan jeg skulle klare de neste dagene, for jeg innså at jeg ikke kunne tvinge ham til å fortsette livet lenger.

Skyldfølelsen var enorm da jeg søndag kveld, etter råd fra en kompis, ringte en dame som hadde valper til salgs. Forklarte henne situasjonen, og gråt. Hun var godt menneske og en sann hundevenn. Hadde vært i en lignende situasjon selv, og rådet meg til å ta det valget som ville være det beste for både Sam og meg. Hun hadde fire valper igjen for salg, tre jenter og en gutt, så jeg var velkommen når jeg måtte ønske.

Den natta var vond, og lang. Men neste morgen ringte jeg dyrlegen, og sa jeg kom innom.

Godgutten var redusert. Det var en vond, lang tur gjennom byen, men samtidig fikk vi sagt "morna" til Tvedestrand sammen.

Sam fikk sprøyta, sa morna med å tørke tårene mine, og et siste slikk på kinnet, før han sovnet med hode i fanget mitt. Godt at han kom seg til Regnbuebroen uten FOR mye mer smerter, og dyrelegen var enig i mitt valg. Hun sa hun hadde tatt det samme valget,om det var hennes hund.
- Gå hjem å les annonser, o0g finn deg en ny venn, var det første hun sa til meg.
Jeg tilstod at jeg alt hadde noe i tankene, og fortalte henne om kullet jeg hadde ringt på foregående kveld.
- Du veit det kan være ugreie hundefolk, så se deg for, men er det bra, så ikke nøl, var rådet som ringte i ørene mine på vei ut døra.

Etter å ha travet gatelangs i et kvarters tid var avgjørelsen tatt. Jeg ville se de små rakkerne, og jeg ringte en kompis som med en gang sa ja til å kjøre.
Snart var vi på plass, og en vilter gjeng kom livsglade løpende mot meg, men det var en som løp fortest! En gutt som " snakket" en hel masse.

Til min store overraskelse OG glede var det han som skulle selges, og da var det ikke nødvendig å ta søsknene i øyesyn. Rudy hadde valgt meg som sin matmor, og slik ble det.

Før vi reiste hjem, så fikk jeg og hilse på de voksne hundene på gården. Den største hannen jeg hadde sett siden min egen Thor, kom bort til meg og hilste høflig. Fonzy, vesle Rudy's pappa. Joda. Jeg hadde skjønt at min "lillegutt" kom til å bli svær, og nå fikk jeg et begrep om HVOR svær. Min pytt. Jeg liker store, snille hunder, så det skremte ikke!!

Mandag 6 juli er det tre uker siden Rudy kom hjem. Han kan ikke erstatte min kjære Sam, men er blitt en ny herlig venn med masse sjarme og personlighet. En venn jeg ser fram å dele de neste årene med!

Takk!


Takk for det gode du gav,
men du lot det renne i hav
Kun når du trengte meg
var jeg god nok for deg.
#
Hjertet banker, tross sår
fra mange, slitne vonde år.
Du fikk sårene til å gro
men jeg så ,og forstod.
#
For kjæreste snille deg.
Du har mer sår enn meg.
Vi kunne livet videre dele
Du valgte styre det hele.
#
Kontakt kun når du var blue
Endelig så jeg det clue:
Innser at det aldri kan bli
deg og meg på livets sti,
#
Hadde du vært der for meg
Ikke bare når det passet deg
Kunne vi vandret her i lag
Gjennom sol og regnværsdag.
#
Men du snur ryggen fort til meg,
når livet danser på din vei.
Så derfor tusen hjertens takk
For alt jeg fikk, før du stakk!
Anne Lise juli 2009

Goodbye


You saved my life and made me sing.
You ended being my everything.
But soon I saw I was not enough
Just when you had it though.
#
You are never there for me.
You gotta learn now and see.
I am not there when you need
You, yourself planted that seed.
#

You could been there for me
But never would that be.
Selfishnes or cowardness?
Result to be is: Loneliness
#
Do not play with a heart
Unless you are so smart
That you can be there too
and knowing what to do!

Anne Lise 3 juli 2009