mandag 29. desember 2008

Kulde



Jeg VISSTE vel, innerst inne at " 2nd time around" ville ikke bli noe bedre enn den første. Du lovtye bot og bedring. Hadde SLUTTET å drikke!! I alle fall trappet ned så mye, at du ikke villemiste meg. DINE ord. Husker du?

Sukk,. I denne bloggen, og i det virkelige liv har jeg bebudet at mønstrene i livet er til for å brytes. og når det for min del handler om kontroll og rus, så BURDE jeg ha vært voksen nok til å gå. Til å holde meg LANGT unna. Tross alt. Det var DEG som brøt egne løfter. Slutt var ikke slutt.

Men nettopp dette med at slutt ikke var slutt, OG at jeg har elsket deg de tre årene som har gått siden jeg gikk.... Jeg gav deg en ny sjanse. Men innså IGJEN at dette var feil. Feil for oss begge!

Utad er du iskald overformeg. Da snakker jeg UTAD blant andre mennesker. Treffene våre skal være når det passer DEG og på dine premisser.... Dette GÅR ikke, så jeg GIKK! Kjære deg. Ikke prøv en gang til!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Inne i meg renner tårene, for du skapte et savn etter noen spesiell der. Og veldig gjerne deg. For i hjertet og sjel så vil jeg alltid være glad i deg.
Men uten at jeg har din respekt går det ikke. Så sjalusi og sinne om du ser meg med en mannlig KAMERAT kan du bare spare deg!!

Det er de der ute som ikke skammer seg over at jeg er fargerik og kunstnerisk, slik du gjør. Beklager, men du har tapt. Og nå er det KUN vanelige samtaler fra min side, Noe mer er ikke aktuelt. Kulden har du sådd selv, så du får det som du vil!

mandag 15. desember 2008

Anne Cath Vestly: Rest in peace



Nå har hele Norges Mormor lukket øynene for siste gang! Avisoverskriftene fikk tårene til å sildre som vårbekker nedover kinnene på mange i dag. Barndommen min var preget av bøkene dine, og av å høre deg i radio på morgenen. Kanutten og Romeo Clive, på TV, var et MUST. Du viste meg at en barndom kunne være god. At forholdet mellom voksne og barn skal være godt. Da det var vondt og vanskelig " rømte" jeg inn i bøkenes verrden, til en av dine mange familier.

Som voksen har jeg og trådd på tunge stier med mye smerte på fysisk og psykisk plan. Men hele tiden har du og dine familier vært en forsikring om bedre tider.

Jeg begynte å skrive selv, men kan ikke sammenlignes med deg. Men idealet er å skrive like levende og hjertevarmt som du gjorde. Gi barn et glimt av eventyr og fantasi. Glimt som de kanskje kan ta med seg videre.....

Det var et privilegium å få møte deg. Du var like elskelig og hjertevarm, som bøkene tilsa. Ingen store ord, men ei jordnær, fantastisk dame som hadde et STORT hjerte!

Lyser fred over ditt minne, og tenner lys for deg. Tankene går til familien din i dag, og til deg som endelig har møtt din kjæreste Johan igjen. TAKK for det du, og dere har gitt oss. Ser fram til å møte deg igjen!!!

søndag 14. desember 2008

Fylla


Du seilte inn i livet mitt igjen, og lovte bot og bedring.

Jeg hadde ikke klart slette deg fra hjerne eller hjerte, de tre siste årene. Hvorfor? Jo, jeg elsker deg! Men jeg har prøvd være sterk å holde meg unna, klarer ikke en ny mann som elsker alkohol og rusen den gir, mer enn meg!

Sist gang vi prøvde sa du: Er det slutt så er det slutt....
Ingen av oss klarte leve etter det, så da løftene om bot og bedring kom, prøvde jeg igjen. Men innser at tomme flasker er en større trøst for deg og gir deg mer varme enn et mitt bankende hjerte.
Jeg skulle gjerne gitt høyre arm for å se deg lykkelig, om det så var sammen med en annen enn meg. Men i stedet for det blir det bekymring og tårer i det stille! Du respekterer ikke meg, og tørr ikke satse på at jeg elsker deg mer enn jeg noen gang har elsket et annet menneske!

Takk, Elskede for alle gode minner. Jeg ble 42 år før jeg opplevde trygghet og varme, men da, som nå ble jeg sviktet til fordel for alkoholens varme. Min er ikke god nok....
Men jeg er ikke bitter, Kjæreste. Bare lei meg. Lei for at du kaster sjansen til varme vennskap og kjærlighet på sjøen til fordel for fyll.
Hjertet mitt vil imidlertid, alltid være ditt... Selv om du gir faen i det!!

Taper


Taperen, det er du!
Du var ingen ridder på den hvite hest,
som ønsket meg det som var best.
Mer en djevel som mye heller
river ut hjerter fra livets kjeller.
#
Du smilte glitret og stille lo.
Men da du endelig forsto,
at hjertet mitt banket for deg
rev du det av brystet på meg.
#
Du fryder deg nå, tror at du vant.
At det siste håpet bare forsvant.
Men taperen, Vennen det er du.
For fra bunnen kan det bare snu.
#
Du har tapt en kjærlig kvinne.
En av de beste som er å finne.
Når du igjen alene der står.
Må du selv slikke egne sår.

onsdag 19. november 2008

Strømmer av drømmer



Drømmer er det en overlever ¨på... Nytter ikke å dvele ved smerten i fortiden, eller tanken på hvordan livet hadde vært om traumer ikke hadde skjedd. Har sagt det før, mend et kan ikke sies often nok.

Hvordan skal en så leve videre. JO gripe fatt i talenter og gleder man har. Bygge videre på dette og drømme om hva dette kan gi framover.
Kanskje en også møter kjærligheten. EKTE kjærlighet!!!

søndag 16. november 2008

Kjærlighet



Lette gjennom bøker med ord og toner i dur og moll,
men overalt var hjertet mitt beskyttet av et skjold!
Letter etter oppskriften, og trodde jeg fant den,
men innså etter dager at det manglet en venn.
#

Livet ramlet sammen i voldens tordenbrak,
og jeg kjente meg som et fordømt ensomt vrak.
Men der kom du og smilet ditt traff hjertet mitt,
og nå banker det videre som bare ditt.
#
Oppskriften på kjærligheten den var klar:
Romantikk og begjær de fleste har klar.
Men det som manglet var kjemi!
Der fikk du hjertet mitt på gli’
#
Men dagene gikk, og jeg forstod snart
at hjertet ditt var ikke blitt spart
av smerten som livet ofte kan gi,
og vi gled derfor hverandre forbi.
#
Men i den dag i dag tårene renner
når jeg ser deg, lengselen tenner
opp langt inne i hjerteroten min.
Kan du noen gang forstå jeg er din?

fredag 24. oktober 2008

Kreft, eller.....


Kreft er det store stygge skrekkordet vi hører titt og ofte, men som en etter beste evne skyver ut i det mørkeste hjørnet av bevisstheten.
Men så en dag... AU en kul. Noen får en vond en. Andre ikke. Men like fullt en kul, og beskjemmet, nervøse eller eplekjekke går vi en tur til "onkel doktor".

Ofte kan han raskt berolige, men det hender også at han tar på seg en bekymret mine og sender deg til videre undersøkelse.
Det gjorde han med meg, her om dagen. Og mandag hadde jeg time til mammografi. Puppene skulle i den beryktede " vaffelpressa".

Undersøkelsen var ikke vond. Men for sikkerhets skyld mente jeg nå at det var best å vise damene hvor "klumpen min" var.... Og da synes jeg de kikket på hverandre... Skrekk og gru....
Men jeg svelget og prøvde fortelle meg selbv at det var " bare nerver", selv om jeg er den aller siste som skal kimse av NERVER.. Har slitt med det altfor mye i mitt liv, og på toppen av det hele vokst opp med en familie hvis hentydninger om " nerver" å i steinalderen. Nerver ... det var sinnsykdom det, og folk ble låst inne bare for at de var LITT mer engstelige av seg ennn "normalt".

Så tuslet jeg ut igjen til venninnen min, som gadde vært så grei å kjøre meg til undersøkelsen. Sa ikke så mye til henne, men jeg sa i alle fall at undersøkelsen ikke vær så mye å grue for!

Vi to hadde en koselig bytur lag, og nervene roset seg litt. Hodet var opptarr av så mye, men så kom kvelden... Hadde det ikke vært for hunden min, og god musikk så hadde jeg vel gått i frø.
Dagene som har fulgt har vært en kamp for IKKEå tenke på SKREKKENS ord. Orden og sykdommen som ståt for alt som er skummelt, og som i værste fall kan ende et menneskeliv.

Det nærmer seg en uke siden undersøkelsen nå, og jeg ble forberedt at det kunne ta inntil to uker før jeg fikk svar.... Rabler det for meg, innen den tid??? Prøver være kreativ. Skal opptre med eventyr igjen 1. november.Gleder meg som en unge til det, og får prøve satse på å være kreativ og tenke på jobben så mye som mulig..... For tross alt: Det handler om å LEVE!!

onsdag 22. oktober 2008

Elskede!!!



Herr Gud!! Jeg trodde jeg hadde kommet over deg, igjen.... Men nei. Blikket du sendte meg her om dagen var så fullt av kjærlighet at det fikk hjertet til å eksplodere i brystet på meg, og jeg VISSTE du har heller ikke glemt meg....

Så fikk jeg høre i dag at det er nytt brudd mellom deg og henne. Skal vi????????

Uansett, mo chuisle. Jeg er evig din!!!

søndag 5. oktober 2008

Rusmisbruk



Akkurat sittet og lest avisa. VGs papirutgave fra i går, og dagens nettutgave. I papirutgaven i går tok man opp barna som lider under foreldres rusmisbruk. Det er et helvete å vokse opp under slike forold, uten et støtteapparat.
Det er et helvete, som voksen, å leve sammen med en rusmisbruker. Men når en kommer vekk fra den daglige påvirkningen, kommer sjokket på kroppen. Og det er lett å havne i det samme uføret selv.
Psykologien og vitenskapen i dette, skal jeg ikke ta på meg å forklare, men jeg kan forsikre fra et egenerfaring at det er HARDT å forstå og takle et liv uten rus. For den saks skyld: Hvordan en skal takle livet uten noen rusmisbrukere i sin nærhet.
Faren min var altfor glad i alkohol. Min første mann var pillemisbruker, og min andr var alkoholiker. Da jeg kom hjem etter fem pr i vold, så var "vennene" jeg umiddelbart ble trukket til, "venner" som i større og mindre grad var rusmisbrukere. Angsten og depresjonene mine var "galloperende", og blant "vennene" var det alment akseptert at man drakk og tok piller for å " roe ned" smerter og stress.

Etter et år orka jeg ikke mer.Måtte påstå at jeg hadde en leversykdom for å komme unna drikkinga, for et NEI ble ikke akseptert. Og da " leversykdommen" ble kjent, så forsvant også "vennene". Sier ikke så reint lite om de "vennene"!!!

SLiter forsatt med angst og depresjoner, og i perioder MÅ jeg ha legehjelp, men jeg er heldig. Har en fastlege som skjønner og som er lett å snakke med. Innimellom kjemper jeg med bitterhet og. Hvor mye rus og vold, men prøver raskt feie det vekk! Da lar jeg jo skiten fortsette ødelegge!

Nei, det eneste som hjelper er stahet og visshet at det er mange av oss der ute. Mange som sliter etter å ha vært utsatt for rusmisbrukere og vold.
Tårene stod i øynene da jeg lese om 39 åringen som mistet livet i helga. Nytt offfer for kombinasjonen alkohol og vold, virker det som!
Røykeforbud er greit å sette i verk... Men tiltak i rusmiljøer og tiltalk MOT vold..... Der skorter det STORT.... Skal politikere og ledere i helsesektoren bare sitte på sin rosenrøde sky og vente på at rusmisbruken fortsetter... Og at flere barn og voksne blir stående som offre? Bryr de seg om de som lider, og de som overlever???? Jeg tviler!

torsdag 11. september 2008

Redsel for å være alene

Kjærligheten, ja. Mange forveksler kjærlighet med begjær. Andre kaster seg ut i forhold i skrekk for å være alene, og tror BLINDT at dette er "kjærlighet". TRO meg. Jeg har vært en av dem!

Det jeg har endt opp med for min del, er en fortsettelse av en ond sirkel. Jeg har blitt kontrollert og utsatt for ulike overgrep fra barneårene, og inn i de voksnes rekker. Menn som ville ha et "lett bytte" de kunne kontrollere med makt, penger og alkohol.

Er det mulig å komme ut av dette panikkmønstret? Finne en vei å gå for å møte kjærlighet. Ekte kjærlighet???
Ja. men da må en først lære og innse de feilene en har gjort tidligere. Bli trygg på seg selv og sette pris på de kvalieterer en har. Da får en tryggheten som trenges for å møte " den rette", og sette pris på ham/henne. Men første bud er: Være glad i seg selv, og respektere seg selv somd en en er.
Har en vært gjennom traumer i form av kontroll og overgrep, er dette enda viktigere! En kan ikke grave seg ned i det en var, eller det en kunne blitt. En må lære sette pris på, godta og akseptere den en ER!

søndag 7. september 2008

Kjærlighet.... Sukk

Oj.... Et vanskelig tema. For meg vanskeligere enn både engler og regresjoner.
Jeg har vært gift to ganger. Er enke etter det første ekteskapet. Skilt fra min andre mann, en voldelig alkoholiker.

Jeg har mer, eller mindre sluttet tro på kjærlighten. Ser andre har funnet sine "soulmates".... Men med den ballasten jeg har.... tror ikke det er noen som kan takle meg. Respektere meg på godt og vondt, og akseptere sårene mine...

Men jeg har ingen panikk. Veit jeg hadde.... Men jeg har møtt min store kjærlighet. En mann som jeg alltid vil elske med HELE mitt hjerte. Men han er skadd sjøl. Kanskje en dag.......

lørdag 30. august 2008

Smerter



Mange sier jeg er sterk som har reist meg opp etter incest og vold. Er nok ikke enig, for etter mitt eget skjønn, så hadde jeg da også vært smertefri. Angsten og depresjonene hadde vært vekk.

Angstanfallene er skjeldnere, men de kommer. Depresjonene like så, og da er det en kamp å huske det som er positivt i livet. Det en har som en kan, og som en er god til. Etter noen tid kommer hjernen fram til det den egentlig vet. I blant ved hjelp av antidepresive. At jeg er meg. At jeg kan skrive, kan healing og er utrolig dyktig med dyr. At jeg er kreativ og faktisk elsker å leve.

Det som var hardest å svelge, ikke spør hvorfor, er at de opplevelsene jeg har overlved har gitt meg kroniske smerter i kroppen. I perioder så ille at smertestillende er en nødvendighet. For meg hadde det vært mye englere om jeg hadde en fysisk skade... Da kunne jeg henvise til noe konkret, i stedet for å måtte fortelle at det er overlevde traumer som fremdeles plager meg. Tror vel at en annen del av min egen problem å svelge dette, er jeg synes det fremdeles gjør meg til offer for overgriperne....

Smertene mine holder jeg også i sjakk med akupunktur. Ikke sikekert atd et kan hjelpe alle, men for meg har det gitt mye. Smertefrihet i opptil en uke av gangen, men det krever at jeg går hver uke. Hvis ikke, så knyttes musklene sammen i knallharde knuter som ødelegger nattesøvn, bevegelsesfrihet og livsglede.

Nå er jeg på vei opp igjen etter en depresjon jeg trodde skulle bli seig, men jeg fikk hjelp av antidepresive, gode venenr og ikk eminst min trofaste skytsengel. Englene griper ikke inn uten at en ber dem: Når jeg husket det, da begynte sola å skinne igjen tross truende skyer i horisonten. Nå er skyene jaget bort, for denne gang!
Håndarbeide, skriving og healing står på programmet. I tilleg til kveldskos med i sofaen med dyrene mine og en god bok/ en god film.

torsdag 31. juli 2008

Leve videre



Etter et traume er det mange sår som skal leges. Jeg VET det. Been there, done that.
Da gjelder det å ha støttespillere rundt seg i form av familie, venner. Mer enn gjerne med hjelp fra profesjonelle fra helsevesenet.

Det første budet i videre liv, for ens egen del, er å AKSPTERE hva som har skjedd. GODTA at en har vært utsatt for traumer.
Høres tøft ut, og det er det!! Tro meg!

Etter et voldelig ekteskap var det HEVN som fikk meg på beina. Tenkte aldri på å skade min exmann, men på å vise at jeg, tross hans behandling LEVDE og kunne nyte livet.

De første ukene og månedene var det tøft, men etter hvert så jeg at jeg kom mer på beina, og jeg begynte nyte å leve. Koste meg sammen emd dyrene mine.

Flashbackene kom og gikk. Jada. De er der enda, men innimellom angsten og depresjonen har jeg et liv jeg er godt fornøyd med. Og: Jeg ville ikke byttet ut de vonde årene med min exmann. De har lært meg mye, og utviklet meg til et bedre, mer tolerant menneske. Ei kreativ jente som tørr være seg selv!

mandag 28. juli 2008

Engler, javisst!



Javisst finnes det engler, og en trenger helle rikke gå på skole for å lære å kommunisere med dem.

Er en i nød,og ber om hjelp. Da komemr det ofte til noen i siste sekund. Det samme gjedler dertsom en mangler midler å klare seg for. En engel kommer til unnsetning!

Men, sier du vel. Hva med de som dør i en ulykke, de som hadde livet foran seg?
Jeg skal ikke predike og sio at"Gud trengte de".... Eller at det ikke var verd å redde.. Nei!!!
Vi skriver alle livsplanen vår før vi reiser ned til et jordeliv, og vi velger selv hvor lenge vi vil være her FØR vi går inn i dette livet.

fredag 4. juli 2008

Live like you where dying



Ja, det handler om å leve. Er overlever etter et voldelig ekteskap, men ser ikke noen grunn å gjemme meg inne i et skap av den grunn. Jeg bestemte meg for hevn. Det er sikkert en hel masse mennesker som ikke synes den tankegangen er god, men jeg hadde ikke til hensikt å skade noen. Bare vise at jeg kunne leve vidre, til tross for drittbemerkninger som spådde meg det motsatte.

Jeg har langt fra lagt volden bak meg. et voldelig eksteskap er som en krigshandling. Overleveren er som soldat som kommer levende hjem, men men skader som få, eller ingen kan se.

Nå er det tre år siden jeg kom hjem, og jeg har kommet langt. Så langt at jeg harl'rt meg takle mye. Livsgleden blomstrer og det er på tide å sette i gang å realisere noen mål jeg har videre!

Da jeg hørte " Live like you where dying" med Tim McGraw, fikk jeg en a-ha opplevelse. Det er jo her de fleste av oss gjør feil!!!!!! Vi utsetter alltid til i morgen, eller neste uke...
En tørr ikke satse på å prøve nye ting for TENK hva folk vil si??????

Hvorfor vente, eller knuse sine egne drømmer før de har fått fullverdig liv?
Jeg snakker ikke om å helle innpå store doser med alkohol, eller narkotika, men "sunne" drømmer som skrive musikk, løpe marathon, hoppe i fallskjerm, bli politiker, eller skrive bok.

Lykken finnes ikke i en partner. En kan finne lykken sammen med en partner, men for å finne din egen lykke, er det i ditt indre du må lete!