tirsdag 24. november 2009

Svar, men ikke noe svar



I dag ringte legen med resultatet av CT undersøkelsen på fredag.  Jeg hørte han var like frustrert som meg, for dette var IKKE noe svar.
De kunne nemlig ikke konkludere med om det er en tumor ( kreft) eller en betennelse....

Jeg ble frustrert.  Men så banket motløsheten meg i bakhodet. som ei slegge, men så kom staheten krypende opp fra mageregionen og jeg fant at dette skal jeg også klare.
Hvorfor?  Vel. Jeg er nysgjerrig. Glad i å leve. Elsker å skrive, og drømmer å få mer til med skrivingen min. Har noen gode venner, og mange jeg setter pris på, som er oppmuntring i hverdagen.
Jeg visste faktisk ikke at det var så mange som kunne bry seg om mitt ve og vel...

Tårene har trilla i dag, i takknemlighet!

lørdag 21. november 2009

CT og mer venting!



I går var jeg til CT-en.m  Men selvsagt ikke  noe svar på HVA dette var.
Er så sliten nå at tårene bare triller.

Har kommet i et modus hvor jeg ikke bryr meg hva som skjer.  Jeg  får ikke resultatet før TIDLIGST  tirsdag, og fram til resultatet kommer , er det lite jeg kan gjøre.  Må bare henge i  stroppen, og PRØVE slappe av. Gud skal vite at det ikke er lett!!!!

Ble provosert KRAFTIG i dag av en DYPT religiøs dame, som tidligere i år hevdet at dersom jeg lot meg bli bedt for, skulle jeg bli frisk.
Selvsagt måtte jeg også TRO på Gud, den " rette" Gud, og tro " riktig"......

Hennes første utsagn i dag:
-Går  du med disse smertene enda??

Jeg svarte spydig, at ja... Nå nærmer det seg et år.. og jeg NYTER smerter, spser smertestillende og er såååå glad for manglende søvn.
FYSJ så stygg jeg var.
Fikk også forklart at jeg nå ventet på  svar på en CT undersøkelse om dette her er kreft, eller ei.

Needless to say: Damen ble noe stum, og jeg klarte ikke ta meg inn, og be om unnskyldning for  min oppførsel,

Jeg er dypt rørt og takknemlig for all den gode støtten jeg har fått og får disse dagene!!!  Visste ikke at det var så mange som brød seg om MEG!

TAKK skal dere ha, alle sammen  fra varmen i sofakroken som deles med verdens beste Rudy og vår venninne, Mette Marit.

fredag 20. november 2009

Tumor???



Ja, så er det på'n igjen.....
I går var jeg på sykehus og skulle ta ultralyd av en kul ved kjeven, som  har plaget meg med smerter og vekst de siste  10 måneder.

Ble kjørt på sykehuset av bestekompisen min, og i ettertid er jeg evig takknemlig for at han kunne kjøre. For undersøkelsen gikk ikke sånn som jeg hadde ventet.....
Først kom en lege inn . Han tok ultralyd på meg, og mumlet at her var det noe. Ville vite hvor lenge jeg hadde hatt dette, før han bad en annen lege komme inn for å se. Sammen ble de enige om at dette kunne være en av to ting. Enten en infeksjon/betennelse i en kjertel, eller en tumor.... De insisterte på en ny time, til en ct  hvor det skulle sprøytes inn kontrastfarge. ... Neste uke.. Som de sa.

Jeg prøvde finne igjen pusten,  og hadde akkurat fått følelsen av at luften sirkulerte i lungene da en sykepleier kom bort til meg og sa at jeg hadde time fredag.
- Neste uke, sa jeg...
- Nei, vi fikk presset deg inn allerede i overmorgen!
DA kjentes det som taket falt ned u hodet mitt. Jeg hørte sirener for mitt indre øre og en syk , snakkende klokke som sa KREFT og DØD!!!


torsdag 5. november 2009

Healing og healere



Den senere tid har  det vært mye snakk om healing og healere. Alvorlig syke mennesker som oppsøker  såkalte healere for å få hjelpe som helsepersonell ikke kan gi dem.

Jeg beklager å måtte si det, men mange av disse healerne har jeg ikke noe tro på. Oppslagene i dagsavisen har bekreftet mine mistanker. Hadde det vær opp til Hvermansen å heale, så hadde vi hatt en halv million , eller mer Snåsamenn  her i Norge!
 I dag, torsdag 5 novemver 2009, leste jeg , til min glede følgende artikkel i VG:

Det er ikke bare folk som pårøver sko seg på alvorlig syke mennesker.  "Alternativt" livssyn har , de siste årene blomstret opp, og man kan gå kurs og skoler for å " lære healing, og lære finne sine engler"... Med andre ord en pengeindustri for å utnytte de søkende og svake i samfunnet.
Jeg bare spør? Tok Snåsamannen penger fra de han hjalp? NEI!!!

Kall meg gal, jeg bryr meg ikke, men jeg har selv sett engler, og har, som tidligere nevnt her i bloggen blitt reddet fra engler. Både jordiske og himmelske. Min klokketro er at min skytsengel henviste meg til de rette hjelperne, for at jeg skulle overleve min exmanns vold., og  i etterkant har jeg fått jordiske engler rundt meg som hjelper meg gjennom tunge dager.
Jordiske engler= mennesker eller dyr med en sterk medfølelse og sympati. En spesiell kontakt med Himmelens engler, og ikke minst Herren selv.

Men har jeg startet engleskole? NEI! Ja, jeg prøvde meg en periode som healer, men opplevde at mange av de som tok kontakt mente jeg kunne og burde  kunne ta vekk alle sykdommer. Det kan jeg ikke. Jeg kan stille smerter på andre. Skulle ønske jeg også kunne det på meg selv.

Skulle jeg gå offentlig ut i " jobb" med mine evner, ville jeg aldri kalle meg healer. Det tiltrekker mennesker i desperate situasjoner, som har bedre av kontakt med en lege. ;Nei, coaching er en bedre vei å gå. Jeg har opplevd nok til å vite at det er bare du selv som kan komme ut av det du strir med. Selvsagt er det positivt med støtte fra venner  familie og dyr, men hiovedstyrken og innsatsen må være din egen.

TAKK til justisministeren for utspillet om healere i dag. Og kjære lesere... hold dere unna de som krever høye honorar for å hjelpe!  En hjelp burde komme av nestekjærlighet, slik Snåsamannen drev!



onsdag 4. november 2009

Høsttanker


Så er høsten her, uomtvistelig.  Det stormer på kysten, og  snøen truer med å komme på sitt første besøk denne vinteren.  Får meg til å tenke på livet. Som 46 åring er jeg på vei inn i livets høst, og gudene skal vite  at det stormer i kroppen. Stormer av senskader etter en "kjærlig" mann som nøt bruke balltre og knyttnever på kjerringa i fylla.
Men akkurat som naturen,  så er det viktig at vi mennesker i høstfasen finner positive knagger å henge livet på. Det er ikke alltid lett, jeg er den første til å vedgå det!! Valpen min, Rudy, er det kjæreste jeg har, og i 9 av 10 tilfeller gjør han livet mitt lyser og fyller det med livsglede og humor. MEN  her om dagen var smertene så intense og alt var svart i depresjon. Da han begynte protestere og ville  leke med bestekompisen, Lea, ble det for mye.  Jeg freste at var han ikke fornøyd med livet sammen med meg, så skulle jeg omplassere ham!!!
Angret i det samme, og dobbelt da jeg så reaksjonen til Rudy. Han "snakket" i vei,. En hel  masse lyder, og så kom han og slikket meg i fjeset. Deretter la han seg TETT inntil meg og brummet  noen koselyder før han sovnet.
Jeg smeltet som smør i sola., og igjen innså jeg at  inspirasjonen min, muntrasjonen min og trøsten min på drittdager.
Så selv om det er høst og storm, er det noe der som er positivt og lyser opp.Ikke alltid det er like lett å finne, men det er der!
Tross alt, det handler om å leve, og prøve gjøre det beste utav det vi har!!