torsdag 11. september 2008

Redsel for å være alene

Kjærligheten, ja. Mange forveksler kjærlighet med begjær. Andre kaster seg ut i forhold i skrekk for å være alene, og tror BLINDT at dette er "kjærlighet". TRO meg. Jeg har vært en av dem!

Det jeg har endt opp med for min del, er en fortsettelse av en ond sirkel. Jeg har blitt kontrollert og utsatt for ulike overgrep fra barneårene, og inn i de voksnes rekker. Menn som ville ha et "lett bytte" de kunne kontrollere med makt, penger og alkohol.

Er det mulig å komme ut av dette panikkmønstret? Finne en vei å gå for å møte kjærlighet. Ekte kjærlighet???
Ja. men da må en først lære og innse de feilene en har gjort tidligere. Bli trygg på seg selv og sette pris på de kvalieterer en har. Da får en tryggheten som trenges for å møte " den rette", og sette pris på ham/henne. Men første bud er: Være glad i seg selv, og respektere seg selv somd en en er.
Har en vært gjennom traumer i form av kontroll og overgrep, er dette enda viktigere! En kan ikke grave seg ned i det en var, eller det en kunne blitt. En må lære sette pris på, godta og akseptere den en ER!

søndag 7. september 2008

Kjærlighet.... Sukk

Oj.... Et vanskelig tema. For meg vanskeligere enn både engler og regresjoner.
Jeg har vært gift to ganger. Er enke etter det første ekteskapet. Skilt fra min andre mann, en voldelig alkoholiker.

Jeg har mer, eller mindre sluttet tro på kjærlighten. Ser andre har funnet sine "soulmates".... Men med den ballasten jeg har.... tror ikke det er noen som kan takle meg. Respektere meg på godt og vondt, og akseptere sårene mine...

Men jeg har ingen panikk. Veit jeg hadde.... Men jeg har møtt min store kjærlighet. En mann som jeg alltid vil elske med HELE mitt hjerte. Men han er skadd sjøl. Kanskje en dag.......