Sove alene, uten Rudy min venn.
Det må kanskje gjøres igjen?
Men denne natten ble full av tårer.
Rodde rundt med smerteårer.
Rodde rundt med smerteårer.
#
Telle timer og alle sekunder
til jeg møter mitt kjære under.
Fire ben og en hale lang.
Han vil da synge gledens sang,
#
For der hjemme får jeg trøst.
Rudygutten er et MUST.
Sove det blir atter lett!
Med godgutten i armen tett!!
5 kommentarer:
Kom over bloggen din ved en tilfeldighet! Kjære du du skriver så vakkert om din kjærlighet til hunden din! Det er vel ingen i hele verden som kan gi mere trøst og glede en disse våre herlige skapninger;) Styrke har du ser jeg! Ønsker alt godt i kampen!
Min samboer er ganske nylig også operert for kreft og vi tar en dag om gangen! Klem til deg fra en ny bloggvenn;)
Enda et fint dikt. Håper det er passe bra med deg. Tenker på deg.
Enda en klem.....
Takk, begge to. Bestemor Drillo, hold meg oppdatert om samboeren din da!!
HEi :) komm over bloggen din helt tifeldig jeg.. håper de er ok at jeg legg meg til som følger av din blogg.
Så vakkkert du skriver om din beste venn hunden .. hærlig med slike dyrevenner, bra at du he noen til å ta seg av han når du er på sykehuset.
Kjket at du også har en annen venn som kan være der og støte de når du trenger de.
Ser du har en styrke til å kjempe videre.. stå på skal følge med deg og tenke på deg:)
Klem fra meg til deg :)
xxxl. Takk for at du vil følge min blogg, Han menneskevennen forsvant fort ut i det blå.
Men jeg har andre venner som er ekte venner, heldigvis!
Legg inn en kommentar