Natta på sykehuset var vond. Det var savnet etter Rudy'en her og tanker om uhyret som hadde spredd seg rundt i kroppen min.
Da ble dette rablet ned:Liten, og akk så sliten
Veldig trøtt og akk så liten.
Herre Gud hvor jeg er sliten.
Mindre enn den minste mus,
men jeg skal kreften ut av hus,
#
Matlysten er bortevekk just nå.
Kunne jeg den finne, så
kanskje kreftene kom tilbake.
Ville da mye bedre ha det.
#
Men enn så lenge sitter jeg
og tankene de flyr i vei.
Lengter hjem til Rudy'en min,
Da vil tryggheten slippe inn!
4 kommentarer:
Hei, Anne Lise
Fant bloggen din via Torilpia og hennes blogg. Jeg har også følt kreftsykdommen på nært hold da min mann ble rammet i 2004. Det har gått bra med han (bank i bordet), men det er en sykdom som preger en i mange, mange år. Ønsker deg lykke til med behandlingen. Legger meg til som følger slik at jeg kan følge med deg.
Klem fra Jannicke
Du skriver så rørende .. det blir vanskelig å finne ord.
Jeg blir overveldet av din omsorg for Rudy .. midt i din sykdom så er det han du tenker på.
Lykke til og stå på .. sender deg en varm klem og mange gode tanker.
Anne Lise.. først en stooor og varm klem til deg. Jammen med de har du mye å stri med , men du står på og kjempe videre. DU skriver så fint og rørende både om deg selv og hunden din, fine ord.
følger med deg og tenker på deg.
Tusen, tusen takk for fine ord!!!!
Dette varmet!!!
Legg inn en kommentar