onsdag 13. januar 2010

Født på ny!



Det ble en slsvnløs natt før jeg  skulle på sykehuset og snakke med kreftspesialisten. Tankene eltet og veltet i hodet på meg og hjernen oppførte seg som en sinnssyk tørketrommel på høygir.
Men endelig var det morgen.
Stakkars Rudy fikk en rask tur, før jeg gjorde meg klar og ventet på drosja. 

Først på lab'en for å møte en menneskelig vampyr. hehe   Med andre ord, Avgi blodprøve.  Det skjedde kjapt og smertefritt. Har etter hvert, avgitt en del blodprøver, men det er ikke alle som kan   ta blodprøver så effektivt og smertefritt som  denne damen her.



En time å vente, før ekspertuttalelsen etter  at verditaksten var tatt på dette slitte, skroget.
Kafeen neste. En koppkaffe og noe juice skulle liksom roe systemet, men nei. Nå var det magens tur til å oppføre snålt. Virket som den levde sitt eget liv som  en tornado!


Endelig var klokka m,ange nok te å ta turen til Medisin D og han duden som skulle foretelle om jeg var noe mer verd,  Eller om det var døden som pustet meg i nakken, og hvisket:  - NÅ kommer jeg og henter deg.... snart!


Hadde blitt forberedt at dette var en stressa  takstmann som ventet, med en takst som skulle bety et mulig videre liv, eller å vente på den siste dagen.  Men ble gledelig overrasket. Han Så ut som en guttunge, med hvitt hår, og hadde en karisma som var veldig vennlig og rolig. 


Jeg skjøt fra hofta, og spurte kjapt om han hadde noen gode nyheter, eller om dette var det siste strået i livet mitt.
Medisinmannen kikket på meg, noe forbauset, men  bekreftet raskt og uten omsvøp at det var en kur de mente kunne ha god effekt.
- Ja, for du vet det handler litt om kanskje, dette her, sa han litt forsiktig.
Jeg svarte at det visste jeg, og jeg la til at et kanskje her, var å bli født på ny. Få en sjanse til noen år til.


Vi pratet mye, om helsa mi, om funnene, og medisiner. Jeg fikk blant annet vite at alle medisiner nå gikk på blå resept, og det var en lettelse,
Møtet ble avsluttet med  beskjeden om at jeg ble kontaktet, så snart alt var klart til å sette i gang. 

Gjett hvem som danset ut, og som hadde fått verdens beste bursdagspakkesang!!

4 kommentarer:

Jannickes Hjemmekos sa...

Flott! Jeg vet godt hvordan det føles å sveve ut etter å ha snakket med kreftlege. Nyt følelsen og lev. Klem

Bossa sa...

Så bra at det gikk sånn at du var glad på vei ut.
Ha en super ukeslutt. Klem:O)

Anonym sa...

Heia vennen.
Såååå utrolig kjekt for deg! Tipper du danset ut, og danser gjør du nok enda.
Nyt kvelden og livet.
Klemmerdeghardt.

Torilpia sa...

Angrep er noen ganger det beste forsvar ja .. hørtes ut som om du vippet han litt av pinnen :o)

Bra at det finnes en kur som kanskje kan hjelpe!!!

Som du skriver - ethvert "kanskje" er et lite løfte - et håp!!

Stor klem fra meg!