lørdag 31. oktober 2009

Vold og milde straffer!



Jeg har igjen lest avisen med avsky. Voldsdommer  redusert for at  overgriper møtte vente på ny sak!
En annen overgriper, som ha mishandlet og terrorisert sin rullestolavhengige samboer i fire år, fikk et snaut år i fengsel.
Et ¨år stod det, men som kjent er jo et fengselsår " en ferie" på 8 mndr.

Jeg griner... Både innvendig og utvendig. Legger ikke skylda på lovsystemet alene, men på overflinke advokater, like så, som vet å utnytte alle smutthull som finnes. for å tjene sine klienter. Nesten så jeg er fristet til å starte et  oppbud at det skal bli ulovlig å forsvare voldsovergripere.... Men da er jeg jo selv et råttent egg, så i stedet får jeg jobbe mot STRENGERE straffer for overgriperen. straffer som står mer i forhold til  hvordan livet ødelegges for en voldsoverlever.

En annen viktig ting er å  få inn i hodet på de som har vært gjennom vold, at det ikke er noen skam. Jeg har selv opplevd slag og spark, men de er ikke min feil. Jeg har ingen grunn å skamme meg over de skadene min exmann påførte meg.

Lørdag kveld nå. VONDT å tenke på at nettopp nå er det en, eller annen der ute som slås. En eller annen som kanskje ikke reiser seg i morgen.

Vær med å sett en stopper for vold i familierelasjoner, og vise lovgiverne at straffene for slike overgrep er for milde.

søndag 25. oktober 2009

Regn, men alikevel sol!


Det er høst, og ute triller regndråpene ned, nesten daglig.

Hører folk snakke om drittvær, og har vel, dessverre også tatt det ordet i munnen selv. Men regn er da ikke bare gørr og trist. Regnet virker også rensende, og i tillegg kan det skape glede.

I dag var jeg ute av humør, og det var med 100 sukk og stønn jeg tok schäferen min, Rudy, på tur. Av en, elelr annen grunn grabbet jeg kameraet før jeg forsvant ut døra og i farten havnet også en av Rudys leker i lommen min.

Resultatet ble smil, morsomme bilder av en seks måneder gammel valp, og noen høstbilder, hvor jeg kunne leke litt med farger og redigering. Så regn er ikke bare Det kan også være sol!!!

søndag 18. oktober 2009

Sterk???? JEG???

Lesere av bloggen, og folk jeg kjenner har karakterisert meg som sterk. Jeg rister på hodet. JEG er da ikke sterk!!
Hadde jeg vært sterk, hadde jeg vært på beina psykisk. OG funnet en hjelp til å leve med de fysiske smertene. Jeg vet jeg ikke har noe valg. Må regne med å leve med de arrene jeg har, men jeg har ikke godtatt det. Ikke på de svarte dagene. Kanskje jeg aldri vil.... Vet ikke. Men etter min mening, hadde jeg vært STERK hadde jeg vært der allerede. Godtatt meg selv. Innsett at jeg er verdifull, også på de svarte dagene.
Nei, livet er ikke alltid lett. STERK?? Jeg ?? NEI!!!

Livsmål


For en del år tilbake kom Kine Hellebust og Anders Rogg med sangen ”Det handler om å leve”. Lykken eller livsoppgaven for hver og en av oss, er ikke å bli en verdenskjent artist, som Michael Buble, Hollywood sjarmør som George Clooney., eller blendende vakker og talentfull som Sandra Bullock.
Nei, vår livsoppgave er å gjøre det best ut av det vi har fått utlevert. Gripe dagen, og nyte det gode vi har i oss og rundt oss.

Kroniske smerter er en del av min vonde hverdag, men livet blir så mye bedre når jeg har en god firbent venn som krøller seg sammen inntil meg når smertene herjer. Og når jeg samtidig kan lene meg tilbake, kose meg med en god bok, en film eller fantastisk musikk. Da får en litt ekstra overskudd, før smertene driver en ned i kjelleren igjen og det er tid for en ny tur i medisinskapet.

Som overlever etter incest, og etter et ekteskap med psykisk og fysisk vold, rives sjelen min i fillebiter når jeg leser at et nytt offer har bukket under for familie vold.
Et liv som overlever etter vold og overgrep er ikke enkelt, men det er MULIG. Og ved litt ekstra innsats fra deg selv kan livet bli svært så bra!
Alle har sine ups and downs, uansett erfaringer. De vil aldri helt forsvinne, men målet for livet ditt må være å gjøre det beste ut av livet og nyte dagene så godt det lar seg gjøre!!

tirsdag 13. oktober 2009

Nye overgrep og straffer....


Her om dagen kunne vi lese om en mann som hadde fått besøksforbud hos sin tidligere samboer. Et forbud han brøt, og knivstakk henne. Etter langvarige forhandlinger ble mannen på grepet.
Leder for krisesentersekretariatet, Tove Smaadahl, sa til TV2 at tallet på de som bryter et besøksforbud er økende, og hun ber om strengere straffer for de som bryter besøksforbudet.
En bra begynnelse det! Utøve vold er i dag mildt straffet, sammenlignet med resultatet av den volden de utøver. En overlever etter vold, dersom man overlever, er merket for livet. Merket både psykisk og fysisk.

En som utøver vold, derimot. Noen måneder, eller kanskje år i fengsel. En dom på besøksforbud, men er dette straff?? En celle som er varm . Et sted hvor man kan få mat, godterier, en utdannelse, om man ønsker. Og på toppen av det hele kan man jobbe, mens man sitter ine og tjene penger, selv om det kanskje ikke er de summene man er vant med i frihet.

Overleveren etter volden.. Sliter med smerter. Fysiske, og psykiske. Smerter som kanskje vil følge resten av livet. Selv om en kan lære seg å leve med sårene og arrene, så vil de fortsette være der, resten av livet. Mens overgriperen kan ha glemt alt.

Er dette rettferdig? NEI!!!! Nå får vi som har overlevd stå sammen og ta opp kampen, slik at antallet skadde og døde SYNKER og at de som skader også¨må leve med konsekvensene!

mandag 5. oktober 2009

SPØRRESKJEMA om familievold..... HØL I HUE!!!


I går kom det fram at norsk politi skal starte med spørreskjema om vold i familierelasjoner. Disse skjemaene skulle deles ut til de impliserte der politiet hadde mistanke om familievold.
Dette er regelrett HØL I HUE!! En familie som er voldsutsatt er innprentet at dette skal TIES med, og at dette er noe de fortjener! Tør de da å svare på spørsmål om familiemedlemmer bruker rus, eller utsetter de for vold? NEI!!!

Jeg vet. Snakker av bitter erfaring!!!
Nei, gå i tenkeboksen på ny, eller konsulter noen som VET hva det vil si å leve med vold!

Parforhold og fordommer


I blant må en lete med lys og lykter etter "den rette". Det er ikke alle forunt å finne en å dele livet med. I de senere årene har det også blitt vanlig å ta i bruk TV-medier.

Jeg har, som tidligere nevnt i denne bloggen, hatt mine forhold, og også hatt mine drømmer om å finne en livspartner, men har gitt opp det " gamet". Imidlertid beundrer jeg de som fortsetter å lette.

I dag leste jeg innlegg i avisene at bøndenes jakt på kjærligheten har fått skjær i sjøen hos seere. Seere som ikke "klarer" se en homofil mann jakte etter sin livsledsager.

Herre min skaper! Hva med AVknappen?? Er vi gått så totalt av støvelskaftene at vi ikke respekterer at det finnes mennesker med ulike legninger. Men det et er kanskje bare offentlige figurer, som Jan Thomas og hans partner som fortjener respekt.... De er tross alt "showmennesker", og da er det "lov" å være homse og annerledes!

Er det derfor det er lettere å akseptere nye landsmenn også, på avstand... Er de i nabolaget vårt, så er det noe annet... Eller på TV da... Uff!!

Nei, nå er det på tide å skjerpe seg, vi lever tross alt i 2009, og burde få et mer menneskelig syn. Respektere hverandre, og ta vare på våre nærmeste, også de som er homofile, elelr har en annen hudfarge enn oss selv!