Natta senker seg over heinen i skrivende stund. Sliten av alt tankesurr i dag. Skal til kreftspesialist i morra. Gruer så det er vondt. Vil de ha en kur som kan knekke denne kreftfamilien som har flyttet inn i kroppen min, eller......
Det var min 47ende bursdag i dag. Selvsagt også en masse refleksjoner over om dette var min siste, eller om jeg opplever å bli 50.
Mange hyggelige gratulasjoner å nett i dag. Noen koselige SMSer, og telefoner.
Et par telefiner varmet mer enn andre. Den ene tok jeg sjøl til mannen som stjal hjertet mitt for snart 5 år siden.. Omsorg og omtanke var der! I massevis. Deilig å høre. Tydelig at han heller ikke har glemt meg.
Men sent i kveld kom en telefon inn, som varmet mer enn noe. Han falt jeg for med en gang jeg møtte ham. for 4,5 år siden, men skjøv det fra meg da jeg innså han var i et forhold. Men at HAN ringte meg nå, som singel... wow!
Ikke bare satte det i gang hjertet, men det satte og i gang hjernen. Gud har en mening med livet, kort eller lang, og han siste telefonmannen minnet meg på det.
Det gav meg det sparket bak jeg trengte. Tross alt er livsmottoet mitt: Live like you where dying.
Så jeg skal fortsete å sloss. Sammen med Rudy'en , enten det blir 1 år, eller mer.....
En vakker drøm?
For noen netter siden hadde jeg følgende drøm. Jeg travet langs en sti en en aldeles nydelig hage, med Rud ved siden av meg. Han og jeg trivdes godt, for i visste vi var hjemme.
Vi var på vei til et forsamlingshus, der det ventet masse mennesker på oss.
Plutselig lød en stemme :
-Dere har nå fått sett hvordan det er her, men dere får ikke komme tilbake før om 6 år.
I det samme våknet jeg. med Rudy i armkroken. Og den luringen, han logret med halen!
Den siste telefonen, sammen med denne drømmen minte meg på at jeg har noe GODT i vente, og at de dagene jeg har igjen skal jeg nyte. Tross alt: Det er alltid noe positivt å finne!!!
TAKK for praten, kjære du!
