Tusen bitar

4

Det er ikke bare Bjørn  Afzelius sitt hjerte som kan  gå i Tusen bitar. Klikker du på linken, kan du lytte til sangen, som sier mye om den tilstanden jeg var, og er i om dagen.

Utad er jeg nok tøff i trynet, og på hjemmebane går det stort sett bra, men det er dager da det kjennes som om en skal slites i stykker, eller snarere eksplodere i tusen biter.

Diagnose kreft, og på toppen av det hele en bestevenn som ikke klarer takle diagnosen min, og  det at hans følelser begynte gå varme. Hvem var det som spurte om hva jeg følte.

Jeg kan berette det nå. Kjente det som et svik. Både diagnosen og denne vennens oppførsel.

Men det er så mye i livet mitt som har fått hjerte, sjel og annet til å eksplodere, men  stahet og pågangsmot har alltid bragt meg videre. Så også denne gang, men lurer litt på hvorfor hjertet banker lett rock'n roll!

En drøm som endret meg, og en telefon!

Natta senker seg over heinen i skrivende stund. Sliten  av alt tankesurr i dag. Skal til kreftspesialist i morra. Gruer så det er vondt. Vil de ha en  kur som kan knekke denne kreftfamilien som har flyttet inn i kroppen min, eller......

Det var min 47ende bursdag  i dag. Selvsagt også en masse refleksjoner over om dette var min siste, eller om jeg opplever å bli 50.

Mange hyggelige gratulasjoner å nett i dag. Noen koselige  SMSer, og telefoner. 

Et par telefiner varmet mer enn andre. Den ene tok jeg sjøl til mannen som stjal hjertet mitt for  snart 5 år siden.. Omsorg og omtanke var der! I massevis. Deilig å høre. Tydelig at han  heller ikke har glemt meg.

Men sent i kveld kom en telefon inn, som varmet mer enn noe. Han falt jeg for  med en gang jeg møtte ham. for 4,5 år siden, men skjøv det fra meg da jeg  innså han var i et forhold. Men at HAN ringte meg nå, som singel... wow!  

Ikke bare satte det i gang hjertet, men det satte og i gang hjernen. Gud har en mening med livet, kort eller lang, og han siste telefonmannen minnet meg på det.

Det gav meg det sparket bak jeg trengte. Tross alt er livsmottoet mitt: Live like you where dying.

Så jeg skal fortsete å sloss. Sammen med Rudy'en , enten det blir 1 år, eller mer.....

En vakker drøm?

For noen netter siden hadde jeg følgende drøm. Jeg travet langs en sti en en aldeles nydelig hage, med Rud ved siden av meg.  Han  og jeg trivdes godt, for i visste vi var hjemme.

Vi var på vei til et forsamlingshus, der det ventet masse mennesker på oss.

Plutselig lød en stemme :

-Dere har nå fått sett hvordan det er her, men dere får ikke komme tilbake før om 6 år.

I det samme våknet jeg. med Rudy i armkroken. Og den luringen, han logret med halen!

Den siste telefonen, sammen med denne drømmen minte meg på at jeg har noe GODT i vente, og at de dagene jeg har igjen skal jeg nyte. Tross alt: Det er alltid noe positivt å finne!!!

TAKK for praten, kjære du!

Valg

Alt i livet handler om valg. Du står ved vegkryss med jevne mellomrom, hele livet. Min drøm var en egen familie, men der tråkket jeg feil to ganger.
Nå er jeg for gammel til egne barn. Vel. Om jeg ikke hadde vært, så hadde sjansene uansett, vært minimale. Jeg har cyster i livmoren, etter at eksen min slo meg i magen ,med et balltre da jeg var gravid i 11 uke.

Hører fra mange et jeg " burde finne meg en mann". Ha en livspartner, som kunne passe på meg, elske meg og være god med meg. En jeg kunne elske igjen. Jeg velger å ta utsagnene som velmente, men Gudene skal vite at de er frustrerende OG sårende. Jeg har ingen interesse av å rote vekk resten av livet på jakt etter en Mr Right som kun eksisterer i drømmene mine. Få nye frustrasjoner, skuffelser og for ikke glemme sår på hjerte og sjel.
VENNSKAP med en mann sier jeg ikke nei til. Venner, uansett kjønn, kan en ikke få for mange av.
Men slippe noen tett innpå... Nei. Det er ikke aktuelt. De eneste levende vesen som kjenner de innerste rommene i sjela mi, er dyrene mine!

Så valget er tatt. Jeg er singel og NYTER det!!