Life goes on, and on and on.....

Livet ruller videre, og den første behandlingen med cellegift er gjennomført, og nå er det snart behandling nummer 2. Det merkes i kroppen. Blir fortere sliten, og føler for å sove myyyye. En merkelig følelse det og etter uker og måneder med for lite søvn.


Har, siden jeg kom hjem, travet rundt med en politiker i magen. Ved forrige kommunevalg, prøvde jeg slippe politikerspiren løs. Men hadde ikke noe videre hell. Valgte feil lekekamerater. =)


Men etter betenkning og fin lesing av program, kom jeg " hjem". Til partiet jeg vokste opp med tilhørighet til. Oddvar Nordli og Gro's arne: Arbeiderpartiet.

Fredag var det årsmøte i lokallaget, og undertegnede seilte inn som sekretær for de neste to årene. Skal bli en artig utfordring, og så har vi jo snart et nytt kommunevalg..... Da vil jeg inn i  kommunestyret, serru! Med erfaringene mine, så har jeg en god del å tilføre helse og sosial. Men en ting er målet. En annen ting er om velgerne vil ha en gammel, storkjefta dame da! =)


Snøen laver ned ute.  Håper at det snart blir vår, men det er jo fint og lyst ute da. Bedre med snø enn regn, sier nå jeg. I alle fall så lenge jeg har snille naboer som hjelper å måke!


Får vel takke for denne gang:
Sjallabais!!

Rudy

Må jo til å presentere verdens beste Rudy her og da. I likhet med katten Mette Marit, så har Rudy sin egen blogg her inne Rudy's blogg

Jeg lovte at vi ikke skulle komme innpå Mette Marit's blogg i dette innlegget.

Sjarmøren Rudy er født 14 april 2009. Han kommer fra Kennel Falkøen, en lokal kennel her i Aust-Agder som har  mange flotte hunder frs sitt oppdrett.

Rudy og jeg møtte hverandre på en spesiell måte. Han peilet seg rett innpå meg, og deretter var han ikke villig til å gå i fra meg.

Da jeg satte ham ned i valpegården, for å gå inn å skrive kontrakt, gikk sjarmtrollet å la seg i et hjørne for å furte.

Der lå han da vi kom ut,og vi lette selvsagt blant de andre valpene ført. Men så fikk jeg se ham, i det andre hjørnet, delvis under en rot. Jeg pekte ham ut for oppdretter, og oda det stemte. 

Tassen var så glad da han hørte min stemme at han sitret og skalv, og gjett om han pratet, og det har han gjort siden.

Rudy er i skrivende stund 9,5 mndr, og en STOR gutt. Han er lettlært. Snill. Bremser meg i aktivitet på mine dårlige dager. Han har, ved et par anledninger kommet å snust på hoved cysten i ansiktet når smerte riene herjer på det verste.

Rudy er en sterk gutt som like å jobbe. Dere skulle se hvor stolt han er når han får lov å hjelpe til med små og store jobber!!

Så er det rart jeg er stolt av ham? Ta gjerne innom hans egen blogg og les mer!

Sjallabaiiisss!

Skakkfjes, men still going strong!

Ja, så var søndag, og denne dama med det skakke ansiktet sitter og venter. Venter på at det skal bli i morgen. Starter cellegift i morra, og GLEDER meg som en unge!

  

Jeg etter et år i smertemareritt er det endelig deilig å se at det finnes et lys. Håpet mitt er selvsagt at dette lyset er sterkt, men  det er ikke opp til meg. Han som styrer har det ansvaret,

Hatt en  trivelig dag i dag. Rudy har fått lek og herja litt med en firbent venninne. Jeg har fått snakket med flere gode venner, og fått hjelp med noen småsaker dette skakkfjeset ikke kunne løse alene,

Godt å ha gode venner, ja. Jeg er bare så redd for å utnytte dem, nå når jeg trenger hjelp til stadig fler ting!

En venninne mistet katten sin i dag! Har så vondt av henne, Det er ingen god følelse. ¨miste et dyr en er glad i. Kan alt om det der.

Fikk i meg litt " vanlig" mat i dag. Er nå straffer med smerte rier av en annen verden,

Får prøve roe ned med en god film.

Sjallabais! 

Svarte dager og døden. Tabu som er en del av livet.

Jeg har akkurat lest ferdig boken " Sammen til verdens ende"  en nydelig , historie som passer rett inn i mitt livssyn. Den var ikke bare solrik, den hadde også svarte sider og døden var medspiller på mange av sidene.

Boken er skrevet av Tone-Elisabeth og Espen Simonsen, og tar for seg deres felles historie fra de får vite hun har kreft, til hun dør og Espen sitter igjen alene med minnene.

I motsetning  til meg, som var 46 da jeg fikk diagnosen, var Tone-Elisabeth bare 25. Men tross at det er et "hav" i aldersforskjell mellom oss, har jeg lært mye av denne tapre, ærlige jenta. Ei jente med livsglede og livsmot, jeg bare må beundre.


Da jeg var liten, fikk jeg høre av mitt faderlige opphav at det var svakhet å vise tårer, og ved 10 års alder var " sipping" ikke godtatt.
Jeg har hele veien innbilt meg at dette er svakhetstegn, og at en ikke skal vise at en har dårlige dager. Men her viste Tone- Elisabeth  meg på rett vei. En vei, som også passer bedre inn med bloggen min sin tittel. Det handler om å leve. Sorgen og dårlige dager er en del av livet, men en skal ikke dvele ved det. Godta det, ja. Lære av det, ja, men så gå videre.


Døden er jo på samme måte som svarte dager, et tabu. Ironisk, når vi fra det øyeblikket vi blir født, er døende.
Men takler vi det? Nei. Der har vi mye å lære av ungene. De ser på døden som noe naturlig. Vi voksne mystifiserer det, og gjør det om til den reneste skrekkhistorien.


Tror vi alle bør sette oss ned til mine om de som har vandret og nyte NUET. Huske at det handler om å leve, og deretter bli verdensmester i å samle på gylne øyeblikk!!!

Seiler inn i kreatvitet?

Seiler avsted inn i en ny uke. Det er mye å tenke på om dagen. Prøver finne tidssnutter i den store evigheten av timer toøå gjøre kreative ting også. 

Bildet er ikke av de skarpeste. Men tok det med mobilen for å eksperimentere om jeg kunne last fra mobilen og hit. Det gikk jo.

Sokkene er strikket til en venninne. Som dere ser matcher de, men de er ikke like.  Byttet plass på mønsterfargene fra den ene sokken til den andre.

Hvorfor må et par sokker være identiske da? Det har jo garn hvor tråden har masse farger vist.

Så var det annen skriving da. Holder på med et par manus.... Kanskje det blir noe... Eller  så ender det opp på harddisken  i minnearkivet om alt jeg har prøvd.

Tiden får vise.

I morgen er det en uke te jeg starter cellegift. Gleder meg!!!!

Ha en god uke alle sammen!

Sjallabaiiiiiiis

Award! WOW

Fikk en koselig overraskelse fra en av mine lesere, Bossa.

Tusen takk!!

Vekst og bevegelse

Først av alt , takk for alle koselige kommentarer!! De varmer!!

Men så er det  det da, at ikke alle dager er like lette. I og for seg har jeg det bra, men sjefshurpa i den stammen som har flytta inn i meg, har flyttet seg litt. Lurer også på om hun har lagt på seg... Frustrerende. Nye muskler, og sener som er irriterte, og det verste er  at  den klemmer på et eller annet, slik at jeg i perioder er døv på det venstre øret.

Hørselen på det øre var allerede nedsatt fra ytre lyder, da jeg var på Rikshospitalet, og nå  kjennes det som om jeg går med en evig propp  i øret. En propp som  kommer og går litt.

Godgutten  Rudy, er den som setter fart i humøret, og som hjelper til. I dag var han handlepose hjem fra Kiwi! Gjett om han var kry!! Han og jeg har et venne par som driver en bruktbokhandel i  Tvedestrand. Ved to anledninger når jeg var på Rikshospitalet på dagsbesøk, så var de de som passet Rudy. Han har fra han var liten vært glad i de to, og  i dag var det tydelig han måtte vise de han var flink

Med bærenettet i munnen, travet han fornøyd inn i butikken, og tok en runde rundt til han fant  butikkmannen . Stod fornøyd og ble klappet, så snudde han seg og travet den samme veien ut til døra. Der  stod han og pep litt, noe som  overrasket meg. Han pleier vanligvis å slå seg ned og ville slappe av, men ikke i dag.  

Da jeg åpnet døra stakk han rett ut og travet logrende på vei hjem. Kry som bare det! Og det var jeg og. Kjempestolt av min lille hjelper, som tar jobben sin veldig alvorlig!!!