Goodbye

You saved my life and made me sing.
You ended being my everything.
But soon I saw I was not enough
Just when you had it though.
#
You are never there for me.
You gotta learn now and see.
I am not there when you need
You, yourself planted that seed.
#

You could been there for me
But never would that be.
Selfishnes or cowardness?
Result to be is: Loneliness
#
Do not play with a heart
Unless you are so smart
That you can be there too
and knowing what to do!

Anne Lise 3 juli 2009

Drømmemannen, finnes han?

Ja set det er et innmari godt spørsmål. Det er ikke bare skuespillerinnen Jennifer Aniston som lurer. Jeg har og filosofert over det, mer enn en gang.
Jeg vokste opp med en far som var overgriper, og han var med på å gi meg et skjevt bilde av menn og forhold mellom kjønnene. Men selv om jeg, mange år etter, har tilgitt, så ser jeg tilbake på et liv med valg av partnere som jeg burde holdt meg milevis unna. Kontrollører, overgripere og rusbrukere. Men jeg burde holdt meg milevis unna. Men som, på hver sin måte , også har gjort livet mitt mer positivt. Men drømmemenn var de ikke!! Så sant man ikke snakker om mareritt da!
For to år siden traff jeg igjen mannen jeg var forelsket i som tenåring. Han var, som jeg skadd av teite valg i livet. Forholdet var vel dømt til å mislykkes fra daq, men vi satte i gang allikevel i en felles krampaktig redsel for å være aleine, og et brennende ønske om å ha et menneske som bryr seg.
Vi stod også på to ulike stedet i utviklingen etter våre eksteskap var avsluttet. Han hadde låst seg ned i skuffen ” mislykket far, mann og forsørger”. Jeg hadde kastet meg i en skuff med merkelappen, mislykket kvinne, som ikke kunne få egne barn.
Rehabilitering av sjela, etter et havarert ekteskap, der var vi å på to ulike steder. Han var nok et par hakk bak meg, og gjorde nok at jeg for virket kontrollerende. Han hadde jo langt fra god erfaring med kontrollerende kvinner fra før. Forholdet sprakk som troll i sola, og det var like før venneforholdet gikk i dass med. Men det klarte vi i alle fall å redde, og det er vi begge glade for i dag. Et eller annet samarbeide blir det nok mellom oss i framtiden, men neppe som par!!
SÅ var det HAN da… En jeg møtte rett etter at jeg kom hjem til Norge, men som er opptatt! Heldigvis! Men du søren for en sjarme han har. Akkurat hva sjarmen rører ved meg, er jeg ikke sikker på, men han virker trygg og snill. På meg virker det som ens om kan ta vare på meg…. Gi meg den varmen og tryggheten jeg egentlig ønsker og savner.
Sukk. Så er det rønneren ( rakkeren) som stjal hjertet mitt da. Det er fire år siden nå. Mannen jeg elsker over alt på jord. En mann jeg gladelig skulle gitt vekk 10 år av livet mitt for å kunne kalle " min".
Jeg mener ikke at jeg ville eie ham, men at jeg skulle være hans jente og han min godgutt!
Har innsett at jeg aldri kommer over deg, min kjæreste. Derfor er jeg her, og vil alltid være her for deg! Så du er nok drømmemannen med stor D. ingen tvil om annet!!!

Lære å leve

Jeg er ikke glad i bruksanvisninger. Men i blant hadde jeg ønsket at det var en bruksanvisning på selve livet. Tenk så greit. Så mye sorg og smerte man kunne forberede seg på å takle, eller kanskje, enda bedre styre utenom.

Men så satte jeg meg ned for å tenke. Tross incestovergrep, psykisk og fysisk vold, så nyter jeg å leve. Det er knallhardt i blant. Det nekter jeg ikke for, men det er spennende å leve. Mye morsomt som skjer. Jeg lærer noe, hver eneste dag. Og har den beste støtten i verden i mine to firbente gutter. Hunden Sam, og katten Håkon. Uten dem... Nei, det tør jeg ikke en gang tenke på.

I vinter kom en ny utfordring. Exmannen min slo meg, titt og ofte, og ved en anledning slo han meg ned med et balltre, før han fortsatte å sparke slik at jeg mistet babyen jeg ventet.
Slaget mot hodet har gitt skader i kjeven, som slo til for fullt i vinter. Vet ikke enda om det er leddbånd, eller menisken som er skadd. Eller om det er begge deler, for den saks skyld Undersøkelser i sommer og høst vil vel kunne svare på det.. Ikke det at svaret er så viktig. Smertene og ettervirkningene er noe jeg må leve med.

I blant er det vanskelig å gape over en skive brød. Tygge en kjeks, spise et eple...
ALt må læres på nytt, og det e rikke alle dagene jeg er like tålmodig med å ta hensyn til kjeven. Så kommer smertene da... Straffen for min egen ubetenksomhet. Men det kan også være straff for en stressende dag. Det er jo et sant uttrykk at en biter tennene sammen, for å klare seg gjennom stress, smerter og frustrasjon. Ikke så smart, for det kan gjøre SÅ vondt i ettertid.

Så vondt at jeg lurer på hvorfor jeg lever. Hadde jeg hatt vå¨pen i hus på de verste dagene i vinter og vår, så hadde jeg brukt det!! Ikke fordi jeg ønsker å dø, nei tvert om. Jeg ønsker bare en ferie fra smertene.

Poenget mitt med dette innlegget var at jeg ønsket meg en bruksanvisning på livet. Men kanskje det er nettopp det jeg har... Ikke bare jeg, men jeg tror faktisk vi har den alle sammen.

Hvordan finner en så fram til den bruksanvisningen?

Ved å lytte til ens indre stemme, intuisjon, hjelpere, Gud... Kall signalene hva du vil, men signalene er der. Og husk: Du er VERDIFULL, uansett hva andre tror, mener og tenker.
DU er et unikt menneske. En perle som det er godt å ha her i verden!
Takk for at du er til!

LIVE!!!!!!!!

Det nyeste nytt av dagen
var ikke blomster i hagen.
Det var en klar grei beskjed:
Smertene må du leve med!
#
Et kjeve som smeller i lås.
Nix. Det er ikke noe vås.
Brødskiven er et fjell,
men må spise allikevel.
#
Må bare lære masse på ny.
Blir tøft og jeg hyler i sky,
av smerten som lyner ned
når jeg hadde trengt fred.
#
Min ex slo med balltreet sitt.
Smerten straffer hodet mitt,
Men jeg vil ikke gi opp og dø.
Han skal ikke se jeg går i frø.
#
De som har det verre en meg.
Det skal jeg ærlig si til deg.
De får ikke morgendagen se.
Vold satte stopper for det.
#
Så om smerten holder fangen,
så synger jeg med i sangen.
Live like you where dying!
Thats just what I am trying!!

Anne Lise 7 mai 2009

Tanker om livet

Jeg er veldig glad i å fotografere,
men til tross for alt strevet
hender det ofte på min vei
at bildet kasseres i en fei.
#
Dagene går og bilder bli mange
De passerer og lar seg fange.
Noen er svarte, triste og grå.
De angrer du på at du så.
#
I collagen har alle bilder plass
Selv om kvaliteten er i dass.
Slik er og livet sin symfoni
De svarte dagene får den på glid.
#
Men når dagen er råtten og grå,
er det ikke lett å tenke på
at en dag vil du smile og se
at REGNET lot deg vokse det!

Anne Lise 29 april 2009

Valg

Alt i livet handler om valg. Du står ved vegkryss med jevne mellomrom, hele livet. Min drøm var en egen familie, men der tråkket jeg feil to ganger.
Nå er jeg for gammel til egne barn. Vel. Om jeg ikke hadde vært, så hadde sjansene uansett, vært minimale. Jeg har cyster i livmoren, etter at eksen min slo meg i magen ,med et balltre da jeg var gravid i 11 uke.

Hører fra mange et jeg " burde finne meg en mann". Ha en livspartner, som kunne passe på meg, elske meg og være god med meg. En jeg kunne elske igjen. Jeg velger å ta utsagnene som velmente, men Gudene skal vite at de er frustrerende OG sårende. Jeg har ingen interesse av å rote vekk resten av livet på jakt etter en Mr Right som kun eksisterer i drømmene mine. Få nye frustrasjoner, skuffelser og for ikke glemme sår på hjerte og sjel.
VENNSKAP med en mann sier jeg ikke nei til. Venner, uansett kjønn, kan en ikke få for mange av.
Men slippe noen tett innpå... Nei. Det er ikke aktuelt. De eneste levende vesen som kjenner de innerste rommene i sjela mi, er dyrene mine!

Så valget er tatt. Jeg er singel og NYTER det!!

Fanatisme

Det snakkes så mye og hissig om muslimer som er fanatiske i sin tro. Så fanatiske at de griper til vold og terrorisme mot " vantro" for å hevde sin rett.

Men KRISTNE fanatikere..... De er ikke så mye i overskriftene, men det betyr ikke at de ikke kan skade.
En blir fortalt i dommedags toner at helvete står og venter på bak huset, men at dersom en TROR så skal alt bli bra. Da skal en helbredes for alle sykdommer, slippe angst, pengeproblemer og livet skal fortone seg som en dans på bomull. Velger å skrive bomull... For ROSER har jo TORNER!!! =)
Er dette kristendom?? For meg er det ikke. For jeg har lært at respekt for mine medmennesker er en viktig del av kristendommen.

Jeg har min barnetro, men etter gjentatte angrep fra fanatisk kristne så går jeg IKKE i menigheter. Jeg leser bibelen, med jevne mellomrom, men diskuterer ikke min tro. Det står i min Bibel at det er Gud som skal dømme våre gjerninger... Derfor velger jeg holde kjeft. Ikke interessert å at mennesker skal fortelle meg ta min tro er "feil". Jeg har blitt hjernevasket fra barnsben av at jeg ikke er "god nok", på grunn av den jeg er, hva jeg gjør og hva jeg sier.

Det er i naturen, og sammen med dyr jeg føler meg nærmest Gud, i tillegg til de gangene jeg kan strekke ut en hånd til et medmenneske.

Fordommer kan jeg ikke noe med. Hverken fordommer mot meg selv, eller mine medmennesker. Folk får være som de er. Det er slik de en gang ble skapt.