Natta på sykehuset var vond. Det var savnet etter Rudy'en her og tanker om uhyret som hadde spredd seg rundt i kroppen min.
Da ble dette rablet ned:Liten, og akk så sliten
Veldig trøtt og akk så liten.
Herre Gud hvor jeg er sliten.
Mindre enn den minste mus,
men jeg skal kreften ut av hus,
#
Matlysten er bortevekk just nå.
Kunne jeg den finne, så
kanskje kreftene kom tilbake.
Ville da mye bedre ha det.
#
Men enn så lenge sitter jeg
og tankene de flyr i vei.
Lengter hjem til Rudy'en min,
Da vil tryggheten slippe inn!
