lørdag 27. februar 2010

En skal være frisk for å være syk.....

-En skal være frisk for å være syk, sa mamma bestandig. I år er det 24 år siden hun døde, av sykdom. Og det har ikke akkurat blitt noe bedre i dag. En skal fremdeles være frisk for å være syk.

En skulle tro at dersom en var syk, kunne i alle fal NAV og leger stå der og fortelle hva slags rettigheter en hadde, og  hvordan en skulle gå fram for å få disse rettighetene. Men NEI!  Har en krav på noe, så er en avhengig av å ha venner, eller familie som  kjenner til hvilke rettigheter du har, og hvordan en går fram for å søke.
Komemr legene dine, eller din lokale NAV representant og FORTELLER deg ? Nope.  Dessverre er det ente sånn. Er det helse og sosialvesenets fattige måte å spare penge r på?? Veit ikke, men jeg lurer sterkt!!

Menneskefamilie har jeg ikke. Jeg lever sammen med hunden min og katten min. Og disse to krabatene betyr all verden for meg, med støtte og omtanken de gir.
I dag fant jeg ei gruppe på Facebook, som skulle avstigmatisere nærkontakt med HIV smittede. At en ikke blir smittet av viruset, om en gir en pasient en klem. Vurderer på det sterkeste å sarte en slik gruppe for kreftpasienter med.  Opplever at folk er nysgjerrige, men holder avstand. Akkurat som de er redd for å bli smittet. Jeg  har opplevd folk som lover i den ene hånda, og spytter i den andre. Den de får mest i. Vel. Det er ikke alltid det er den hånda de bør velge….. Vennskap glemmes fort, og løfter likeså. I alle fall om det kommer sykdom inn i bildet.
Nei, det er ikke bare bare å bli syk. I tillegg til alt dette så skal en leve med sine egne bekymringer, pluss eventuelle bekymringer fra pårørende.

Det handler om å leve, ja. Men når samfunnet, venner og en selv sliter med sykdom. Sykdom  du har fått diagnostisert, så er det vanskelig!!
Men en må prøve å gjøre det beste ut av det, ikke sant?
Sjallabais!!!!!!!!!!!!


5 kommentarer:

Bossa sa...

Uff, ja, det er sant det du sier om at man skal helst være frisk for å være syk. Det tror jeg alle opplever. Jeg opplevde i alle fall å bli sykere av å være i NAV sitt grep. De sjalter og valter med folk så en blir helt på bånn.Jeg spurte en gang om hvor langt de skulle dra meg ned, og svaret var: til bunnen. 6 år tok det. Da fikk jeg en ny saksbehandler, og etter 14 dager var uføretrygden klar!
Håper du føler du får litt støtte fra mennesker gjennom bloggen din, om du ikke har det ellers. Ellers er jo dyra bare fantastiske til å gi kjærlighet da. Har 3 hunder selv, og de er jo bare hemningsløst glad i meg og mannen i huset.
Ha en så god ukeslutt du kan. Mange varme tanker og klemmer fra meg.

Anne Lise Hjermstad sa...

Får masse god støtte av dere som leser bloggen min. Varme takksigelser til dere alle!
Nav ja! Det er et kapittel for seg. Møtte det på den harde måten da jeg kom hjelpeløs hjem fra et voldelig ekteskap i USA. Fikk vite jeg ikke hadde krav på noe støtte, for jeg hadde norsk uføretrygd....
To år, og en saksbehandler seinere, har jeg fått mye hjelp, og det er jeg takknemlig for!

Torilpia sa...

Jeg er så enig med det - man skal være veldig frisk for å være syk - dessverre .. *sukk*

Nav orker jeg ikke tenke på akkurat nå .. kos deg med pusen og Rudy og ha ei fortsatt god helg - klem :o)

Anne Lise Hjermstad sa...

Trøsteklem!! koser meg med dyrene og x-files!!

Eva sa...

Mange sannheter som kommer frem velskrevet og godt formet:-)likte den der " du må være frisk for å være syk" d har jeg opplevd også i byråkraties labyrint..etter 3 brystkreftoperasjoner og cellegift og mange sykehusinnleggelser der jeg var veldig syk..følte jeg meg veldig godt tatt vare på..D var etterpå systemet sviktet..Startet september 2009 med 5 års krefkur og mange kontroller på mange plasser i kroppen..men følte sykehuset hadde gjort seg ferdig med meg,og at d nå var min tur til å ta over resten av mitt liv med å holde styr på alle kontroller og nøste opp i hvilken kontroller osv..som en tileggsbyrde ved siden av angsten og redselen for tilbakefall..Hadde mamografi i desember 2009 der dem fant noe i d brystet jeg hadde igjen,men kunne ikke si hva d var før dem fikk sett på gamle bilder..jula kom og gikk med kroppen og hjertet full av sorg og angst.tenkte mye over mine 5 unger♥ på 33,27 22 12 og 10 år pluss 3 flotte barnebrn..langt ut i januar ringte jeg sykehuset og der fikk jeg fortalt at papirene mine og journalen hadde gjemt seg i systemet..fastlegen har ikke enda til dags dato fått oversikten over mine etterkontroller grunnet rotet på St Olav..men heldigvis var d denne gangen en godartet endring:-)