tirsdag 27. januar 2009

FALLSKJERMER



Gyllne fallskjermer er i dag vanelig i mange store firmaer. Dersom man ikke fungerer i jobben, eller jobben ikke lenger kan fungere med deg… så begynner millionene rulle inn.
Jeg er overlever etter et voldelig forhold. Men fikk jeg en fallskjerm? Nei. I stedet ble det start på bar bakke, med nesten null bagasje og en selvtillitt som var under bunn nivå.
Klager ikke, men hadde det ikke vært en ide om man innførte en erstatning til alle de som overlever et voldelig forhold. Enten det er barn, eller voksne. Mener ikke at staten skal betale hvert øre, men at det skal gå automatikk i det og staten igjen skal innkreve kronene fra overgriperen/overgriperne.
Jada, man har erstatning til voldsoffre, men langvarig og vanskelig prosess som en overlever ikke orker sette i gang med. En overlever som knapt orker å innse at han, eller hun har et liv setter seg ikke i kast med slike søknader. Nei!
En fallskjerm for en overlever etter vold burde gis etter et samarbeide mellom NAV og den enkeltes lege i første instans. Deretter innkrevingssentralen og domstolene for å få pengene in igjen fra den enkelte overgriper.
Sure. Et stykke ekstra arbeide for alle instanser, men tross alt. En voldsutøver ødelegger et liv… Skal ikke overleverne få noe igjen?? Et løft til å bygge en fremtid??
Jeg bare spør. Det er regjeringsvalg i år, og dette burde være en kampsak for alle partier, uansett farger. Det handler tross alt om mennesker og retten til et verdig liv videre!

mandag 29. desember 2008

Kulde



Jeg VISSTE vel, innerst inne at " 2nd time around" ville ikke bli noe bedre enn den første. Du lovtye bot og bedring. Hadde SLUTTET å drikke!! I alle fall trappet ned så mye, at du ikke villemiste meg. DINE ord. Husker du?

Sukk,. I denne bloggen, og i det virkelige liv har jeg bebudet at mønstrene i livet er til for å brytes. og når det for min del handler om kontroll og rus, så BURDE jeg ha vært voksen nok til å gå. Til å holde meg LANGT unna. Tross alt. Det var DEG som brøt egne løfter. Slutt var ikke slutt.

Men nettopp dette med at slutt ikke var slutt, OG at jeg har elsket deg de tre årene som har gått siden jeg gikk.... Jeg gav deg en ny sjanse. Men innså IGJEN at dette var feil. Feil for oss begge!

Utad er du iskald overformeg. Da snakker jeg UTAD blant andre mennesker. Treffene våre skal være når det passer DEG og på dine premisser.... Dette GÅR ikke, så jeg GIKK! Kjære deg. Ikke prøv en gang til!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Inne i meg renner tårene, for du skapte et savn etter noen spesiell der. Og veldig gjerne deg. For i hjertet og sjel så vil jeg alltid være glad i deg.
Men uten at jeg har din respekt går det ikke. Så sjalusi og sinne om du ser meg med en mannlig KAMERAT kan du bare spare deg!!

Det er de der ute som ikke skammer seg over at jeg er fargerik og kunstnerisk, slik du gjør. Beklager, men du har tapt. Og nå er det KUN vanelige samtaler fra min side, Noe mer er ikke aktuelt. Kulden har du sådd selv, så du får det som du vil!

mandag 15. desember 2008

Anne Cath Vestly: Rest in peace



Nå har hele Norges Mormor lukket øynene for siste gang! Avisoverskriftene fikk tårene til å sildre som vårbekker nedover kinnene på mange i dag. Barndommen min var preget av bøkene dine, og av å høre deg i radio på morgenen. Kanutten og Romeo Clive, på TV, var et MUST. Du viste meg at en barndom kunne være god. At forholdet mellom voksne og barn skal være godt. Da det var vondt og vanskelig " rømte" jeg inn i bøkenes verrden, til en av dine mange familier.

Som voksen har jeg og trådd på tunge stier med mye smerte på fysisk og psykisk plan. Men hele tiden har du og dine familier vært en forsikring om bedre tider.

Jeg begynte å skrive selv, men kan ikke sammenlignes med deg. Men idealet er å skrive like levende og hjertevarmt som du gjorde. Gi barn et glimt av eventyr og fantasi. Glimt som de kanskje kan ta med seg videre.....

Det var et privilegium å få møte deg. Du var like elskelig og hjertevarm, som bøkene tilsa. Ingen store ord, men ei jordnær, fantastisk dame som hadde et STORT hjerte!

Lyser fred over ditt minne, og tenner lys for deg. Tankene går til familien din i dag, og til deg som endelig har møtt din kjæreste Johan igjen. TAKK for det du, og dere har gitt oss. Ser fram til å møte deg igjen!!!

søndag 14. desember 2008

Fylla


Du seilte inn i livet mitt igjen, og lovte bot og bedring.

Jeg hadde ikke klart slette deg fra hjerne eller hjerte, de tre siste årene. Hvorfor? Jo, jeg elsker deg! Men jeg har prøvd være sterk å holde meg unna, klarer ikke en ny mann som elsker alkohol og rusen den gir, mer enn meg!

Sist gang vi prøvde sa du: Er det slutt så er det slutt....
Ingen av oss klarte leve etter det, så da løftene om bot og bedring kom, prøvde jeg igjen. Men innser at tomme flasker er en større trøst for deg og gir deg mer varme enn et mitt bankende hjerte.
Jeg skulle gjerne gitt høyre arm for å se deg lykkelig, om det så var sammen med en annen enn meg. Men i stedet for det blir det bekymring og tårer i det stille! Du respekterer ikke meg, og tørr ikke satse på at jeg elsker deg mer enn jeg noen gang har elsket et annet menneske!

Takk, Elskede for alle gode minner. Jeg ble 42 år før jeg opplevde trygghet og varme, men da, som nå ble jeg sviktet til fordel for alkoholens varme. Min er ikke god nok....
Men jeg er ikke bitter, Kjæreste. Bare lei meg. Lei for at du kaster sjansen til varme vennskap og kjærlighet på sjøen til fordel for fyll.
Hjertet mitt vil imidlertid, alltid være ditt... Selv om du gir faen i det!!

Taper


Taperen, det er du!
Du var ingen ridder på den hvite hest,
som ønsket meg det som var best.
Mer en djevel som mye heller
river ut hjerter fra livets kjeller.
#
Du smilte glitret og stille lo.
Men da du endelig forsto,
at hjertet mitt banket for deg
rev du det av brystet på meg.
#
Du fryder deg nå, tror at du vant.
At det siste håpet bare forsvant.
Men taperen, Vennen det er du.
For fra bunnen kan det bare snu.
#
Du har tapt en kjærlig kvinne.
En av de beste som er å finne.
Når du igjen alene der står.
Må du selv slikke egne sår.

onsdag 19. november 2008

Strømmer av drømmer



Drømmer er det en overlever ¨på... Nytter ikke å dvele ved smerten i fortiden, eller tanken på hvordan livet hadde vært om traumer ikke hadde skjedd. Har sagt det før, mend et kan ikke sies often nok.

Hvordan skal en så leve videre. JO gripe fatt i talenter og gleder man har. Bygge videre på dette og drømme om hva dette kan gi framover.
Kanskje en også møter kjærligheten. EKTE kjærlighet!!!

søndag 16. november 2008

Kjærlighet



Lette gjennom bøker med ord og toner i dur og moll,
men overalt var hjertet mitt beskyttet av et skjold!
Letter etter oppskriften, og trodde jeg fant den,
men innså etter dager at det manglet en venn.
#

Livet ramlet sammen i voldens tordenbrak,
og jeg kjente meg som et fordømt ensomt vrak.
Men der kom du og smilet ditt traff hjertet mitt,
og nå banker det videre som bare ditt.
#
Oppskriften på kjærligheten den var klar:
Romantikk og begjær de fleste har klar.
Men det som manglet var kjemi!
Der fikk du hjertet mitt på gli’
#
Men dagene gikk, og jeg forstod snart
at hjertet ditt var ikke blitt spart
av smerten som livet ofte kan gi,
og vi gled derfor hverandre forbi.
#
Men i den dag i dag tårene renner
når jeg ser deg, lengselen tenner
opp langt inne i hjerteroten min.
Kan du noen gang forstå jeg er din?