Her om dagen kunne vi lese om en mann som hadde fått besøksforbud hos sin tidligere samboer. Et forbud han brøt, og knivstakk henne. Etter langvarige forhandlinger ble mannen på grepet.
Leder for krisesentersekretariatet, Tove Smaadahl, sa til TV2 at tallet på de som bryter et besøksforbud er økende, og hun ber om strengere straffer for de som bryter besøksforbudet.
En bra begynnelse det! Utøve vold er i dag mildt straffet, sammenlignet med resultatet av den volden de utøver. En overlever etter vold, dersom man overlever, er merket for livet. Merket både psykisk og fysisk.
En som utøver vold, derimot. Noen måneder, eller kanskje år i fengsel. En dom på besøksforbud, men er dette straff?? En celle som er varm . Et sted hvor man kan få mat, godterier, en utdannelse, om man ønsker. Og på toppen av det hele kan man jobbe, mens man sitter ine og tjene penger, selv om det kanskje ikke er de summene man er vant med i frihet.
Overleveren etter volden.. Sliter med smerter. Fysiske, og psykiske. Smerter som kanskje vil følge resten av livet. Selv om en kan lære seg å leve med sårene og arrene, så vil de fortsette være der, resten av livet. Mens overgriperen kan ha glemt alt.
Er dette rettferdig? NEI!!!! Nå får vi som har overlevd stå sammen og ta opp kampen, slik at antallet skadde og døde SYNKER og at de som skader også¨må leve med konsekvensene!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar