Det var ikke noen trivelig dag i dag. Hadde en ekkel magefølelse, allerede da jeg våkna Nesa var tett, men til slutt kom " proppen" og der var det blod.
Da jeg kom ut for å vente på drosja, så viste det seg at man hadde glemt MEG i bestillingene. Måtte ringe sykehuset, som hastebestilte transport for meg.
Ankom sykehuset 2o minutter forsinket til blodbanken. Fremdeles med en ekkel følelse at dette ikke var min dag,
Inne på avdelingen, hvor jeg får cellegift, møtte jeg en tidligere nabo. Det var hyggelig å se henne, men ikke under sånne omstendigheter.
Så kom sykepleieren "min", Karin, og gav meg nyhetene fra dagens blodprøve. Det var ikke bra. Antallet blodlegemer ( hvite) var for lavt til behandling... Hmnmm Så det var dette jeg hadde fått "varsel" om i hele dag...
Nervene eksploderte i kroppen min, da jeg fikk vite at det ikke ble behandling, og for mitt indre øye så jeg kreftsvulstene vokse som sinnssyke sopp. Sopp som eksploderte inn i en begravelse, når de var fullvokst. MIN begravelse!!
Nervøs spurte jeg om dette betydde at kreften fikk en sjanse til å blomstre opp.
Svaret jeg fikk var nei, men klarte dette å berolige nervene... ? NEI!!!
Veien hjem... . skulle heller ikke bli noe lettere.Fikk beskjed at ventetiden på hjemreise var 20 minutter. Det ble over en time.
Men, endelig var jeg hjemme igjen, hos min kjære, snille Rudy.
Han var såååå glad for å se meg, og endelig fikk jeg "medisinen" som roet nervene noe. Å få være i lag med min aller beste venn!!
Ankom sykehuset 2o minutter forsinket til blodbanken. Fremdeles med en ekkel følelse at dette ikke var min dag,
Inne på avdelingen, hvor jeg får cellegift, møtte jeg en tidligere nabo. Det var hyggelig å se henne, men ikke under sånne omstendigheter.
Så kom sykepleieren "min", Karin, og gav meg nyhetene fra dagens blodprøve. Det var ikke bra. Antallet blodlegemer ( hvite) var for lavt til behandling... Hmnmm Så det var dette jeg hadde fått "varsel" om i hele dag...
Nervene eksploderte i kroppen min, da jeg fikk vite at det ikke ble behandling, og for mitt indre øye så jeg kreftsvulstene vokse som sinnssyke sopp. Sopp som eksploderte inn i en begravelse, når de var fullvokst. MIN begravelse!!
Nervøs spurte jeg om dette betydde at kreften fikk en sjanse til å blomstre opp.
Svaret jeg fikk var nei, men klarte dette å berolige nervene... ? NEI!!!
Veien hjem... . skulle heller ikke bli noe lettere.Fikk beskjed at ventetiden på hjemreise var 20 minutter. Det ble over en time.
Men, endelig var jeg hjemme igjen, hos min kjære, snille Rudy.
Han var såååå glad for å se meg, og endelig fikk jeg "medisinen" som roet nervene noe. Å få være i lag med min aller beste venn!!
10 kommentarer:
Huff, sikkert vanskelig å få en slik beskjed. Får håpe du har en bedre dag i dag. Klem fra Jannicke
Huff .. det der var ikke noe særlig. Håper du får orden på dette - slik at du får videre behandling. Skjønner det kan føles utrygt - men samtidig må man for sin egen del tro på det de sier også .. Bra du har Rudy i alle fall :o)
Sender deg en varm klem :o) Håper du får en finere dag idag.
Skjønner godt tankene dine. Bra at du har Rudy til trøst.
Håper du får en bedre dag i dag. Klemmer i massevis. :O)
Tusen takk, Jenter. Formen er bedre. Men mp vente til neste uke å se da!!
Jeg skal sende noen varme tanker til deg,ha en god dag.Stor klem fra Sissel.
Takk, Sissel!
Så godt at du har Rudi å komme hjem til!!
Krysser fingrene for deg ! Klem!
Hei igjen. Takk for hilsen hos meg. Har du sett at jeg har noe til deg der???? Se under forrige innlegg.
Ha en fin dag. Klem :O)
Vill bara skicka en kram till dig.
Heisann - håper du har hatt en fin helg og at du denne uka kommer igang med behandlingen igjen.
Lykke til!
Sender en god klem :o)
Legg inn en kommentar