søndag 21. februar 2010

Frihet til å leve og ha venner


Jeg lurer ikke lenge på hvorfor det blir krig.  Folk lover å stille opp som venn, men når det kommer til stykket er det alltid en unnskyldning, eller fem for at det ikke passer.

Selvsagt er det lov at noe kan komme i veien, men det er ikke nødvendig å stikke folk i ryggen, eller oppføre seg så den somn trenger støtte føler seg sveket.

Det snakkes så mye om at våre nye landsmenn skal ha frihet til et godt, trygt liv. Men hva med en medmenneskelig behandling av naboer og venner??

Når noen desperat trenger en venn som stiller opp, hva er det som får oss  til å stikke de i ryggen og svikte?Glede over å kontrollere?? Glede over å såre, eller rett og slett sadisme??

Jeg hadde en kort prat med ei GOD venninne i går. 
-Sånne fokk trenger du ikke, slo hun fast. 
- Du trenger ikke folk som knekker deg ned, men folk som bygger deg opp. Ikke la dette mennesket få lov å fortsette knekke deg. Du trenger all den energi du kan få, ikke kaste bort kreftene dine på å bli behandlet som dritt!
Hun har evig rett venninnen min. Hun slo og fast at jeg har mange venner rundt meg, og at jeg fikk være flinkere til å benytte de som var seriøst interessert i MITT beste, ikke  i å knekke meg!

Jeg klarer allikevel ikke slippe tanken på den manglende respekt slike " venner" utviser. Slike " venner" som stikker deg i ryggen gang, etter gang , og som gjerne vil ha deg til å tru at det er din egen feil at du blir såret av deres oppførsel.
Hva er de slike mennesker vil oppnå?
Tror de ikke på frihet til et liv og vennskap for alle?? Skal denne friheten bare gjelde utvalgte?
Eller er det så  sneversynte at  de ikke forstår at deres oppførsel sårer og skader???

Jeg bare spør!

4 kommentarer:

Torilpia sa...

Tøffe saker du tar opp her. Jeg har nok kommet til den konklusjonen at jeg ikke gidder å ha kontakt med "enveis-venner" ei heller slike som alltid skal ha noe fra deg .. om det kun er oppmerksomheten eller tiden din så er det veldig slitsomt i lengden.
Nå er det viktig å skille mellom mennesker som ikke tar kontakt fordi de er syke eller har andre problemer - og de som egentlig har nok av tid - men bare ikke gidder. Eller som har festligere venner andre steder ...

Jeg har nok ikke så mange venner lenger .. mange bekjente ja .. men ingen direkte gode venninner. Jeg har heller ikke kapasitet til å følge opp evt venninner pr idag. Det som er trist er at ikke noen av mine såkalte venner har forståelse for at jeg ikke har den kapasiteten lenger (pga depresjon).

Men jeg er enig med din venninne om at du må kvitte deg med slike som bare trekker deg ned og gjør livet ditt surt og ubehagelig. Du trenger positive mennesker rundt deg nå - mennesker som kan tilføre deg noe - ikke suge energi fra deg.
OG - dette er viktig for DEG .. i tillegg er det viktig å ikke få dårlig samvittighet for at du setter disse grensene rundt deg selv. La deg selv få lov til å ta vare på deg selv!!!

Mulig jeg skriver meg helt ut på jordet her .. men dette er ting jeg selv har tenkt mye på også.

Håper du får ei god uke nå - ta vare på deg selv så godt du kan.

Stor klem!!

Anne Lise Hjermstad sa...

Mange venner har ikke jeg heller. Enveisvnner, er det lite kontakt med her med, Ig han karen jeg nevner her... Han har jeg skyfla ut over sidelinja.
Jeg setter grenser, men blir ikke populær når jeg må trekke meg fra ting. Pytt, sier jeg. Det er jo derfor enkelte styreverv har varamenn. Men det er sårende allikevel, at folk ikke respektere meg mer enn som så!

Evelyn sa...

Hei :) en viktig sak du tar opp her.. all ære til deg som skriver om det..

Er viktig med gode venner, venner som man kan stole på og som resptekterer deg for den du er, og som tåler og takler de at vi ikke alltid kan være med på ting eller være til stede..

Har ikke så mange venner jeg fortiden, men de jeg har de tar jeg godt vare på.

En god og positiv klem til deg fra meg:)

Anne Lise Hjermstad sa...

Tusen takk, og godklem tilbake!!