For noen dager siden dro min beste menneskevenn og jeg til Oslo. Ikke på noen hyggelig tur, fryktet jeg. Og, dessverre kjentes det igjen som planetene i universet kolliderte med meg og sendte cellene mine ut i universets som smågrus.
Cysten som ligger bak kjeveleddet hadde ligget der lenge.... Og i løpet av de månedene den hadde vokst så hadde den fått barn, og sendt de ut i kroppen min for å vokse seg store,
Noen hadde flyttet inn i leveren.
Hva jeg følte? Døden peste rundt meg, og jeg følte at alt var over. Denne legen, hadde en mer behagelig måte å være på., men sjokket og sorgen over denne ebskjeden var sååååå tung.
Utenfor legerommet ble jeg fanget inn i armene til min bestevenn. Han holdt meg og vi gråt sammen. Men så var det Rudy da. Min kjære hund. Han var i dagspensjon i bokbutikken til et venne par. Avtalen var at vi skulle hente ham, når vi kom fra Oslo, men.... Så hadde vi fått tilleggs beskjed at jeg måtte være over til neste dag.
Det hjalp ikke akkurat på følelsene som eksploderte i meg, rundt meg, ja overalt. Jeg ville hjem til verdens beste sykepleier,. min kjære schäfervalp, Rudy.
Aller helst ville jeg at bestevennen min skulle bli, men han måtte hjem for å ta aseg av Rudy. Var ikke lett for noen av oss å skille lag! Før han dro fikk han lese et dikt jeg hadde skrevet. Om den gode kontakten vi har, og at jeg var redd for at vennskapet skulle avsluttes fort og brått med at kreften kom til å ta mitt liv, snart.
Diktet fikk tårene opp i øynene hans, Og så gråt vi sammen igjen.
Avdelingssykepleieren der inne, Irene, er det jeg kaller en engel i menneskeskikkelse. Hun tok seg av meg, og til henne røpet jeg at en med en spredning, var det ikke aktuelt med behandling. Hun forstod, men, som hun så var andre prøver gode. Bortsett fra kreften, så var jeg ved god helse,og med den rette strålebehamdlingen og cellegiften, kunne jeg bli en riktiig gammel dame!!
- Dessuten.... Du har jo de som er glad i deg!
Der og da bestemte jeg meg for å sloss. Søren heller, går det ikke, så skal jeg i alle fall ha det morro underveis, og jeg håper at jeg og kan legge igjen en del gode minner på jorda,
Det ble mer undersøkelse. Blodprøver, tannlege og høretest.
Tannlegen forklarte at jeg hadde et brudd i kjeven. Det kom IKKE av kreften. Bruddet var gammelt.. Takket være min ex manns balltre. Årsaken til at mat har vært et stort problem i månedsvis. Et brudd som kjevespesialisten i Arendal IKKE klarte å se.... Hmmm,,,
Høretesten viste svakere hørsel på venstre side ( der cysten sitter).
Søvn? en vits...
Neste dag var det frokost, og så ble det tatt biopsi av hoved cysten, Snakket en god stund med legen som gjorde den jobben, og han ristet på hodet over smertebehandlingen jeg hadde fått. Ny type tabletter ble skrevet ut, og jeg fikk beskjed om hvordan nåværende medisiner skulle tas. Et vanskelig punkt, for meg, var beskjeden om å ta medisinene OFTERE enn jeg gjorde. Dermed var det større sjanse for mindre smerter. Dobling av dosene når de hardere smertene kom,
Deretter inn til overlegen, som hadde fått fin gransket alle PET bilder , CT og MR.
Mer dårlige nyheter, Spredning av Cystebarn også til skjelettet.!!!!!!
Ny eksplosjon,, og sammen med sykepleieren fikk jeg fortalt at jeg ikke ønsket livsforlengende behandling..
Overlegen forklarte meg da at med den rette cellegiften og strålingen, . ville cystene krype og stagnere- Jeg ville aldri bli kreft fri, men jeg kunne få mange fine år.
Han hevdet også at blodprøvene ellers viste at jeg var sterk, og at han ville betegnet behandlingen som LIVSFORLENGENDE om det var det den var.
Det var jo et LITE men, da. Finner de den renne cellegiften?
Jeg har uansett bestemt meg for å sloss. Får jeg to måneder, eller 40 år, vet jeg ikke, men jeg SKAL nyte de dagene jeg får! Ha det morro sammen emd dyrene mine, vennene mien og kose meg med de syslene jeg sette høyest.
Fikk i tillegg med en resept på ernærings drikk. Matlysten har vært MAGER lenge, og det er vanskelig å spise med denne ødelagte kjeven min.
Så folkens, jeg er en sta steinbukk. Jeg er forberedt på vanskelige dager, men skal prøve se lyspunkter i de alle. Velkommen med på ferden!!! =)
*
3 kommentarer:
Heisann vennen, ufattelig tungt å lese! Er egentlig sjokkert og har vanskelig for å finne ord. MEN jeg vet at du er sta og tøff, så dette skal du klare min lille venn. Å se lyst på livet er rette holdningen, selv om det nok kommer tøffe tak innimellom.
Stå på du!
Kjempeklemmer til deg.
Må som Kalimera skriver, si at det er vanskelig å finne ord. Men jeg aner en fighter bak de skrevne ordene i innlegget ditt. Det er vondt å lese om hvor dårlig din eksmann har behandlet deg. Slike mennesker er håpløst redde og lar seg styre av frykten. Dessverre kommer det noen i veien og blir deres ofre - jeg skulle ha ønsket at verden ikke var slik.
Håper du kan dra nytte av vennskapet med din gode venn og at dere finner trøst og styrke i hverandre.
Jeg ønsker deg lykke til i kampen og kommer innom igjen for å se hvordan du har det.
Stor klem fra Toril :o)
Takk skal dere ha, begge to!
Legg inn en kommentar