Høsttanker

Så er høsten her, uomtvistelig.  Det stormer på kysten, og  snøen truer med å komme på sitt første besøk denne vinteren.  Får meg til å tenke på livet. Som 46 åring er jeg på vei inn i livets høst, og gudene skal vite  at det stormer i kroppen. Stormer av senskader etter en "kjærlig" mann som nøt bruke balltre og knyttnever på kjerringa i fylla.

Men akkurat som naturen,  så er det viktig at vi mennesker i høstfasen finner positive knagger å henge livet på. Det er ikke alltid lett, jeg er den første til å vedgå det!! Valpen min, Rudy, er det kjæreste jeg har, og i 9 av 10 tilfeller gjør han livet mitt lyser og fyller det med livsglede og humor. MEN  her om dagen var smertene så intense og alt var svart i depresjon. Da han begynte protestere og ville  leke med bestekompisen, Lea, ble det for mye.  Jeg freste at var han ikke fornøyd med livet sammen med meg, så skulle jeg omplassere ham!!!

Angret i det samme, og dobbelt da jeg så reaksjonen til Rudy. Han "snakket" i vei,. En hel  masse lyder, og så kom han og slikket meg i fjeset. Deretter la han seg TETT inntil meg og brummet  noen koselyder før han sovnet.

Jeg smeltet som smør i sola., og igjen innså jeg at  inspirasjonen min, muntrasjonen min og trøsten min på drittdager.

Så selv om det er høst og storm, er det noe der som er positivt og lyser opp.Ikke alltid det er like lett å finne, men det er der!

Tross alt, det handler om å leve, og prøve gjøre det beste utav det vi har!!