tirsdag 18. august 2009

Livsendring


Smilet satt en gang så løst,
men det er en mager trøst.
Det var den gang ikke nå.
Smerten skriker daglig så.
#
Isolert, men ikke død..
Lettere å takle nød
i ensomhetens favnetak
enn i offentyligheten rak.
#
Tårer faller på mitt kinn,
men jeg slipper ingen inn.
Bare hunden min skal se
Smertehelvete jeg lever med.
#
Videre liv , hvor går det.
Orker ikke lete, og se.
Godtar bare dagen går.
Glad at Rudy’s hjerte slår!

Ingen kommentarer: