Det er, i skrivende stund, snart fire år siden jeg kom hjem til Norge igjen. Et fem og et halvt år langt ekteskap med en voldelig alkoholiker var over.
Jeg fikk sjokk da jeg fikk reaksjonene på kropp og sjel. Men snudde meg rundt og tenkte FAEN TA!! Dette skal jeg komme meg over. Innså at det ikke var noen magi som kunne gjøre meg bedre i nervene, eller fjerne depresjonen min. Den eneste som kunne dempe smertene fra fortiden var MEG og viljen til å leve!
Livsviljen er der. Jeg nyter å leve. Har funnet mitt paradis. Et paradis jeg deler med hunden min Sam, og katten min Håkon.
Jeg VET at angsten og depersjonen vil banke på døren min igjen, men kommer SLOSS for at de ikke skal komme for langt inn over dørterskelen.
Det er ofte småting som kan skape angstanfall og depresjoner, og dersom en lar disse småtingene vippe en av pinnen så kan faenskapet få feste og en kan synke LANGT ned!!!
Får til stadighet høre at jeg burde finne meg en kjæreste. Har prøvd, i PANIKK fordi jeg var redd for å være aleine. Så møtte jeg 2 menn. Begge sjarmerte meg i senk. Den ene prøvde aldri på noe. Og godt er det, siden han allerede har en familie. Mann nummer to... Rus er viktigere en mennesklig kjærlighet. Vi måtte gå separate veier, av den grunn. Orket ikke utslette meg selv til fordel for rus og en manns redsel for sine egne følelser!
Men kommer alltid til å være glad i denne skurken... Han reddet meg gjennom den første sommeren her hjemme med sine smil og sin varme!
Livet mitt er herrlig nå. Har vist jeg er kreativ, talefør, initiativrik, kunnskapsrik og god med dyr. Synes det er morro å utvikle meg som menneske. Kreativiteten blomstrer på mange felt. Alt fra min personlige mote til skriving, tegning og fotografering!
Dyrene mine er mine beste venner og utrolig viktig for meg. Huset jeg bor i er mitt slott! Kanskje en dag får jeg noe for meg selv? I såfall er drømmen at det blir noe som dette. HELST dette!!!!
Den som lever får se!!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar