mandag 1. mars 2010

Venner, nysgjerrigvenner og ryggstikkere.


I dag har kalenderen snurret rundt til 1 mars. Det var en liten merkedag. Kontroll hos kreftspesialisten, og  deretter HÅPET jeg selvsagt at det ble en cellegiftkur.
Doktoren og jeg pratet sammen om end el forbedringer, og at jeg slet med smerter de første dagene etter at jeg hadde fått en kur. Deretter virker det som det " roer"  seg litt før en ny kur.
Det eneste han ikke var så happy for var at det hadde rast av meg 8 kilo, siden jeg startet kuren.  De 8 kiloene var " for mye" i utgangspunktet. Men jeg skjønner poenget.  Jeg bør helst beholde de kiloene jeg har igjen,

Det ble cellegiftkur, og  så fikk jeg prate med en sykepleier fra sykehusets " Lindrende team".. Ei gruppe som skal støte og finne råd for pasienter med alvorlige sykdommer. Og kanskje også kunne være et øre  som kan lytte, om en trenger noen å snakke med.
- Ja, sa damen. - For det er jo mange som merker at folk rundt en for rare reaksjoner, når en sliter med helsa.
Det måtte jeg bare si meg enig i. :
. Jeg deler folk inn i tre grupper, selv: Der som er virkelige venner. De stille opp og backer en som er syk. Hjelper også til med kjøring, måking og andre ting.
De jeg kaller nysgjerrigvenner er gruppe nr 2. Dette er gjerne mennesker som ikke har hatt så mye kontakt med deg fra før, men som nå tar opp kontakten for å høre " åssen det går" i  ren nysgjerrighet. Kan de se noen dø på nært hold??
Samtidig er de livredde for å komme for nær... Kreft kan jo smitte.....  

Sist men ikke minst den gruppen som er størst i kjeften for å stille opp! Jeg kaller de bare Ryggstikkerne!  De lover å stille opp. Lover å være der for deg, for nå trenger du virkelig noen der.... Men når du løfter av røret brytes alle løfter og  du sitter såret igjen.
Heldigvis er den siste gruppen liten. I alle fall blant de jeg kjenner. Og mennesker i denne gruppen er ikke det jeg kaller venner. Hva som er motivet for deres oppførsel, vet jeg ikke. Ondskap, dumskap, kontroll??? Spiller egentlig ingen kasserolle.

Sykepleieren var enig.  Hun hadde hørt tilsvarende beskrivelser fra andre.  Riktignok ikke med de navnen, men hun kjente dem igjen,.

Hennes råd var det jeg allerede har oppdaget: : Ta vare å de som er VENNER: Hold avstand de nysgjerrige som er " redd" deg men sååååå interessert., og GLEM  ryggstikkerne!

Herved gjort!
    Sjallabais!!!!!!!!!!!!!

11 kommentarer:

Jannickes Hjemmekos sa...

Da har du tatt et langt steg i riktig retning! Klem fra Jannicke

Anne Lise Hjermstad sa...

Takk Jannicke!! Klem tebake

Bossa sa...

Kos deg med de gode vennene du har.
Klem :O)

Kalimera's blogg sa...

Hei på deg snuppa.
Ja tenker du har mye å reflektere over, og det er så sant så sant som du sier det her.
Har og erfart det i forbindelse med brudd av min eks.(for mange mange år siden) Min eks og jeg har god kontakt (som jeg har fortalt deg før), men mange mange såkallte venner tok parti med ham og vips der satt jeg med mine ekte venner. Er egentlig glad for det (fint å finne ut hvem man kan stole på)


Håper du har matlyst slik at du kan legge på deg igjen, eller i hvertfall beholde vekten din.

Ha ikke vært så flink til å legge igjen kommentarer hos deg i det siste,(egentlig ikke hos noen andre blogger heller) men det betyr ikke at jeg ikke leser bloggen din. For det gjør jeg, og jeg tenker på deg veldig veldig ofte.
Sender deg litervis med gode varme tanker. Klem fra Helen

Anne Lise Hjermstad sa...

Nyter de vennene jeg har! Takk for at dere er der, alle sammen!
Gode ønsker varmer!!!

klemz

KATE ♥ sa...

Jeg kjenner også igjen de "båsene"
du soterte folk i.
Men man trenger ikke 50 nære venner, det hadde blitt for slitsomt, man hadde ikke rekt over dem. Man trenger dem som bare smiler til en på butikken og sier hei også .
Og ikke alle vet hvordan de skal "gripe" saken an.
Der er mange bra mennesker , men man må ikke skremme dem vekk.
Ta imot det de har å gi.
Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe litt.
Ha en fin dag, sola skinner her i dag, håper du har anledning til å ta noen minutter i vårsola (Foresten, tåler man sol når man får cellegift? jeg er heldigvis spart for viten om sånne ting, men det betyr ikke at jeg IKKE bryr meg)Jeg har bare vert utrolig heldig , og vet å sette pris på det!
Klem Kate

KATE ♥ sa...

Koselig bilde av dere i avisa i dag.

Bestemor Drillo sa...

Det er i motgang man lærer sine venner å kjenne!!
Ta vare på de som er der for deg;))
Ha det godt! Klem!

Anne Lise Hjermstad sa...

Takk, alle ssammen!!!

Eva sa...

Hei ♥..bet meg merke i en spesilt godt skrevet og sann setning..."folk er jo livredde for å nærme seg,for de tror kreft smitter"..D har jeg opplevd selv..Folk skygger unna som du skulle vært pestbefengt..mens virkelige venner tar omkring deg og spør fra hjertet.."er d noe jeg kan gjøre for deg som kan lette litt"♥..EVA♥

Evelyn sa...

Hei :)

ta godt vare på deg selv og di gode vennene du har ..

Mange positive tanker og klemmer fra meg til deg :)